Dødshjelpdebatten er ganske sovende i Norge. Den blusser stort sett bare kort opp når vi hører sterke historier i mediene. Ett av de vanskeligste spørsmålene angående dødshjelp er nettopp hvordan en ordning skal se ut i praksis og hvem som kan benytte seg av den.

I år ønsker vi å bruke adventstiden til å fremsnakke mennesker og organisasjoner som vi opplever gjør godt arbeid. Joanna Macy og prosjektet The Work That Reconnects er første ut.

Står du overfor to motstridende ønsker eller valg? For å finne løsningen, må du se på dine fundamentale behov, skriver Daniel Ofman.

Vil du gjøre en endring i livet som krever viljestyrke – ikke utsett viljestyrken for flere krevende oppgaver samtidig, skriver Roy F. Baumeister og John Tierney.

Mens døden har blitt et tabu vi prøver å gjemme bort, har den døende blitt umyndiggjort, skriver Bjørnar Berg.

De fleste av oss er redde for å dø fordi vi ikke vet hva det vil si å leve, skriver Jiddu Krishnamurti.

De fleste av oss har vokst opp med oppfattelsen av at moderne, medikamentbasert medisin gjør oss friske. Eller i det minste friskere. Men stemmer det?

Hvorfor sliter så mange med såkalte livsstilssykdommer? Er de syke fordi de ikke klarer å tilpasse seg, eller er det en sunn reaksjon på et sykt samfunn?

Vi lever med et kulturelt skript som sier at vi aldri har eller er nok. April Rinne reflekterer over dette i boken «Flux».

For ikke så altfor lenge siden var sparing og nøysomhet en dyd, i dag er det nærmest samfunnsfiendtlig ikke å delta i forbruksspiralen. Henrik B. Tschudi skriver om dette i forordet til boken «Levende økonomi» av Christian Egge.

Den deprimerte føler seg adskilt fra alle rundt seg, men det spiller likevel en rolle hvordan de oppfører seg.

Astri Hognestad skriver om mennesker i kritiske situasjoner som har fått meningsfulle visjoner.

Føre-var-prinsippet er en moderne måte å foreta beslutninger på. Istedenfor å spørre hvor mye giftige stoffer en baby eller et økosystem tåler, sier prinsippet at vi skal spørre etter hvor mye det er mulig å unngå.

Vi må revurdere vårt forhold til produktivitet og bærekraft. En bedre måte å leve på ligger rett foran nesen på oss, skriver April Rinne.

Titanic-forliset kan symbolisere vår tid. Vi er preget av en ensidig tro på fremskritt selv om faresignalene er mange, skriver Astri Hognestad.

Dyp økologi (til forskjell fra grunn økologi) innebærer en dyp intensjon og en oppriktig vilje til spørsmål, dialog, innlevelse og handling – individuelt og kollektivt. Her er en forenklet versjon av dypøkologiens 8 punkter.

Hvis ikke kropp og sinn ivaretas som en enhet, vil vi verken forstå eller kunne helbrede traumer på et dypere plan, skriver Peter A. Levine.

Traumer er ikke rasjonelle, og løsningen kan være noe annet enn å mobilisere sinnets kognitive evner, skriver Bessel van der Kolk.

Jane Goodall er verdens fremste sjimpanseforsker. Hun begikk den vitenskapelige synd å sette seg i apenes situasjon, og gi dem navn isteden for nummer. Takket være denne damen vet vi at sjimpanser kan lære av hverandre gjennom kulturell overføring av kunnskap.

Foto: Martina Salvi/Shutterstock.

Vi minnes forsker og forfatter James Lovelock (1919-2022) med denne samtalen fra arkivet.