Hvordan bør vi møte fremtiden? Les betraktningene til tidligere fysikkstudent, sitatsamler og livsfilosof Arild Ydersbond i denne samtalen fra arkivet.

Biologen Elisabet Sahtouris er ekspert på levende systemer. Hun er overbevist om at vi har mye å lære av de små urinnvånerne i vårt biotiske samfunn. Les samtalen med Flux i denne artikkelen fra arkivet.

Fysikere flest blir ved sin lest og holder seg til fysikken. Men også fysikere er etter hvert mindre redde for å spørre etter meningen med livet, om for eksempel Gud har noen plass i et fysisk univers. Les Fred Alan Wolf i samtale med Flux i denne artikkelen fra arkivet.

Framtiden i våre hender har snakket om det i over 30 år, men først da amerikanerne på 1990-tallet døpte det Simple Living ble det trendy. Å forenkle livsstilen handler ikke lenger bare om å ta vare på miljøet, men i høy grad om å ta vare på seg selv.

Jarvis Jay Masters har sittet i fengsel siden 1981, da han var nitten år gammel. Underveis er han blitt en anerkjent buddhistisk tenker og veileder som har inspirert mange. David Sheff skriver om livet hans i dette utdraget fra boken «Buddhisten på dødscellen».

Et av de vanskeligste spørsmålene i forbindelse med dødshjelp, er å avgjøre hvilke pasienter som skal omfattes av en eventuell ordning, skriver forfatter Bjørnar Berg.

Fins det en del av oss som ikke dør når kroppen dør, og går det an å bli kjent med denne delen mens vi er i live? Duane Elgin filosoferer over dette i boken «Det levende universet».

David Lorimer stiller spørsmål ved det skarpe skillet mellom ånd og vitenskap. Han insisterer på bevissthet som grunnlag for å forstå både vitenskap og en åndsvirkelighet.

“Det er viktig å skille mellom ufrivillig ensomhet, altså savn, og frivillig ensomhet, som kanskje er det vi trenger aller mest i et moderne samfunn. Sansene er så opptatt av bilder, lukter, synsinntrykk, samvær og opplevelser at mange aldri får tenkt over vitsen med det hele”, sier Erik Dammann i denne samtalen fra arkivet.

I år ønsker vi å bruke adventstiden til å fremsnakke mennesker og organisasjoner som vi opplever gjør godt arbeid. Andre ut er Margaret Wheatley og Warriors for the Human Spirit.

Dødshjelpdebatten er ganske sovende i Norge. Den blusser stort sett bare kort opp når vi hører sterke historier i mediene. Ett av de vanskeligste spørsmålene angående dødshjelp er nettopp hvordan en ordning skal se ut i praksis og hvem som kan benytte seg av den.

De fleste av oss er redde for å dø fordi vi ikke vet hva det vil si å leve, skriver Jiddu Krishnamurti.

Føre-var-prinsippet er en moderne måte å foreta beslutninger på. Istedenfor å spørre hvor mye giftige stoffer en baby eller et økosystem tåler, sier prinsippet at vi skal spørre etter hvor mye det er mulig å unngå.

Dyp økologi (til forskjell fra grunn økologi) innebærer en dyp intensjon og en oppriktig vilje til spørsmål, dialog, innlevelse og handling – individuelt og kollektivt. Her er en forenklet versjon av dypøkologiens 8 punkter.

Kan vi begynne å snakke om et hjerte i jusen, begynne å tenke oss et legalt system som skifter over fra en kampkultur med vinnere og tapere, til en helende profesjon som stiller seg i menneskehetens tjeneste?

Jarvis Jay Masters sitter på dødscellen i San Quentin-fengselet i USA. Er han uskyldig dømt? undrer journalist og forfatter David Scheff.

Fiendtlighet avler fiendtlighet, og tillit avler tillit. Charles Eisenstein illustrerer dette med en historie fra sitt eget nabolag.

Bevisstheten utforskes med mange ulike metoder, men konklusjonene er forbløffende like, skriver Ervin Laszlo.

I barnesangen Er det ikke rart heter det «Jeg tror det ikke før jeg får se det». Kanskje det hadde vært en bedre start på livet om vi fikk høre «Jeg ser det ikke før jeg får tro det».

Henrik Tschudi skriver om kvantebiter og lag med bevissthet. Artikkelen er først publisert i Flux livsfilosofisk magasin #34 Hva nå? (2003).