Tyven som ombestemte seg
Fiendtlighet avler fiendtlighet, og tillit avler tillit. Charles Eisenstein illustrerer dette med en historie fra sitt eget nabolag.
Det finnes fryktelig mange farlige mennesker der ute, mennesker som er så dypt betinget av atskillelsen at det trengs et mirakel for å forandre dem. Nå kan det skje slike mirakler innimellom, men jeg anbefaler ikke å sette sin lit til dem i enhver situasjon. Igjen, hvis en bevæpnet inntrenger truet barna mine, ville jeg trolig brukt makt for å stoppe ham, uavhengig om jeg forstod at handlingene hans skyldtes barndomstraumer eller ei. Farlige situasjoner er ikke tid og sted for å helbrede slike traumer.
På den andre siden kan det hende jeg hadde gjort nettopp det. Jeg har sett – og andre har erfart i langt mer ekstreme situasjoner enn jeg har opplevd – at å handle ut fra forståelsen av enhet heller enn frykt, kan ha en utrolig effekt i spente situasjoner. Fiendtlighet avler fiendtlighet, og tillit avler tillit. Jeg kan ikke påstå at det «virker» hver gang, men å bryte inn i standardskriptet skaper i det minste en sjanse for en annen slutt.
Når man reagerer på noen uten frykt, sender man en beskjed om at «du er ikke farlig. Jeg vet at du er et godt menneske». Det skaper et nytt manuskript de kan gå inn i. Det er godt mulig de takker nei til rollen, men muligheten er der.
For ikke så lenge siden solgte sønnen min en ting han eide for 75 dollar til en annen gutt i nabolaget. Da de møttes for å gjøre opp handelen, tok gutten varen og stakk uten å gi Jimi penger. Jimi la på sprang etter ham, men fikk ikke tak i ham. En annen tenåring, et medlem av en lokal gjeng, så hva som skjedde og spurte hvorfor Jimi sprang etter ham. Da Jimi fortalte ham det, trakk han frem en pistol og sa:
«Jeg skal hjelpe deg å fikse det. Jeg vet hvor han bor.» Jimi svarte: «Jeg skal tenke på det.»
Samme kveld fortalte han meg historien og spurte: «Hva synes du jeg skal gjøre, pappa?»
Jeg tenkte litt på det, og sa: «Altså, nå er du i den sterkeste posisjonen og kan sikkert få pengene dine tilbake med makt. Men hvis du stikker bort til tyven sammen med en fyr med pistol og får pengene eller varen, så vet du hvordan historien går videre. Gutten vil hevne seg, enten på deg eller, mer sannsynlig, på en som er svakere. Voldssyklusen kommer bare til å fortsette. Hvorfor ikke heller forandre på situasjonen? Du kan sende en melding til pistolfyren og si: ‘Vet du hva, hvis han virkelig har så lyst på den tingen, så si at han får den som en gave fra meg. Helt seriøst. Det er bare en ting.’»
Videre forklarte jeg Jimi at dette ikke ville virke uten at han allerede hadde overtaket, for da ville det fremstå som kapitulasjon. Men slik saken stod nå, ville en slik tekstmelding være noe helt uventet. Jimi sa han skulle tenke på det. Han gjorde ikke som jeg foreslo, men jeg skal fortelle hva som skjedde.
Senere den uken avtalte Jimi å møte tyven. Han tok med seg kompisen sin, M., som er kampsportekspert. Tyven hadde også med seg to kompiser. Han sa at han virkelig hadde lyst på denne tingen, men han ville ikke betale for den. Kompisene hans begynte å hisse opp stemningen og prøvde å få dem til å slåss om saken.
Jimi (som er nesten 1,90 høy og også trener kampsport) sa: «Glem det. Jeg har ikke tenkt å slåss mot deg for denne ubetydelige, materielle tingen. Bare behold den. Jeg vil ikke ha pengene dine.»
Tyven ble temmelig forbløffet. Så sa han: «Vet du hva, det der føles ikke riktig. Jeg skulle ikke bare tatt den. Jeg kan gi deg noen penger. Er 50 dollar greit? Det er alt jeg har råd til.»
Begge hadde først satt hverandre inn i en fortelling om fiendskap, men nå handlet det i stedet om menneskelighet.
Les mer om boken her: