Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen savner professorer med hår i ørene. Selv har han i det minste en klarinett under pulten, og låner gjerne kvarttoner fra andre kulturer.

Føler du deg nedkjørt av arbeid? Du er i godt selskap. Et helsemagasin fant gjennom en undersøkelse av 1.500 menn at nesten halvparten av dem klaget over et liv som var dominert av jobben. Slik var det ikke ment å være.

Hva slags arbeid er nødvendig? Kan økonomi og intuisjon smelte sammen? Og hvorfor blir det bare surr når teoretikeren skal handle? To universalindividualister stuper inn i spørsmålene i denne artikkelen fra arkivet.

Vil det velstående og nytende mennesket dø ut på sikt, ettersom vi velger fritid og lykkejakt fremfor barneflokken? Tenk om det moderne menneskets fokus på nytelse vil klare å rokke ved vårt viktigste ur-instinkt - opprettholdelse av vår egen art?, spør Ellen Lorenzen i denne artikkelen fra arkivet.

Framtiden i våre hender har snakket om det i over 30 år, men først da amerikanerne på 1990-tallet døpte det Simple Living ble det trendy. Å forenkle livsstilen handler ikke lenger bare om å ta vare på miljøet, men i høy grad om å ta vare på seg selv.

Helsevesenet tjener ikke forbrukerne, de er i stor grad til for den farmasøytiske industrien, mener Jan Klyve. Bærekaftig helse for fremtiden krever noe vesentlig annet.

Da Charles Eisenstein vokste opp på 1970- og 80-tallet, så fremtiden lys ut. Nå virker den gamle normalen som en illusjon, skriver han. 

At samfunnsliv påvirker helse er ingen ny oppdagelse. Men å anerkjenne denne forbindelsen har aldri vært mer presserende, skriver Gabor Maté.

Et av de vanskeligste spørsmålene i forbindelse med dødshjelp, er å avgjøre hvilke pasienter som skal omfattes av en eventuell ordning, skriver forfatter Bjørnar Berg.

Vi må forberede oss på andre tider også i matveien. Mat er fremfor alt særdeles komplekse saker. Ernæringsforskerne Gerd Holmboe-Ottesen og Helle Margrete Meltzer mener forskningen må gå dypere til verks. Det er ikke nok å studere ett og ett stoff i maten.

Hvordan mestre foreldrejobben bra nok? Og hvor bra er bra nok? Det mangler ikke på velmenende råd til foreldre – både fra kjente og kjære, fra fagfolk, podkaster, bøker og artikler. Men hva koker det ned til? Hva er det viktigste vi behøver å ta med oss på veien?

Dødshjelpdebatten er ganske sovende i Norge. Den blusser stort sett bare kort opp når vi hører sterke historier i mediene. Ett av de vanskeligste spørsmålene angående dødshjelp er nettopp hvordan en ordning skal se ut i praksis og hvem som kan benytte seg av den.

De fleste av oss har vokst opp med oppfattelsen av at moderne, medikamentbasert medisin gjør oss friske. Eller i det minste friskere. Men stemmer det?

Hvorfor sliter så mange med såkalte livsstilssykdommer? Er de syke fordi de ikke klarer å tilpasse seg, eller er det en sunn reaksjon på et sykt samfunn?

Titanic-forliset kan symbolisere vår tid. Vi er preget av en ensidig tro på fremskritt selv om faresignalene er mange, skriver Astri Hognestad.

Nå skal de grå fjes på tusen lærerværelser igjen få tilbake sin farge, og sinnet kan snarlig fylles med lavintensive inntrykk fra de enkle ting i hverdagen, som kortreist dagdriveri og en problemfri time i gode venners lag (å be om skyfri himmel i tillegg er kanskje i overkant kravstort).

Så med all verdens informasjon tilgjengelig bare en distraksjon unna, er det bare rett og rimelig at vi lærere endelig får vist at vi befinner oss på toppen av den byråkratiske behovspyramiden; vi får reflektere i grupper.

Ikke før har jetlaget lagt seg etter påskehøytidens omsnudde døgnrytme, før de håpefulle ungdommene igjen ramler inn på skolepulten – mer eller mindre motiverte for å bli gagns mennesker og samfunnsbyggere (på sikt).

Aldri før har vel nasjonen sett makan til ungdom. Kanskje ikke så gode til å rydde, men stort sett høflige og opptatt av dyrevelferd og ridd av klimaangst. De klarer seg godt blant folk, oppfører seg stort sett etter forskriftene og er bare unntaksvis utagerende. Men gi de en fastnøkkel og se at usikkerheten tar dem.

Nå er det endelig over, sa folk. De andres intimsone er din intimsone nå. Klemming er in. Folkemengder er noe man skal bade i. Men hva sitter vi igjen med etter disse to knappe årene med covidfrykt og vaksinemotstanderhets, sett fra et undervisningsståsted?