Norske leger som støtter dødshjelp må komme på banen
Dødshjelpdebatten er ganske sovende i Norge. Den blusser stort sett bare kort opp når vi hører sterke historier i mediene.
En sånn historie handlet om Bjørnar Kanli. Han skrev sin egen begravelsestale, som også ble trykt som debattinnlegg. Kanli hadde da levd med uhelbredelig kreft i syv år – og han hadde gått gjennom hele seks operasjoner, med etterfølgende til dels store komplikasjoner, ifølge ham selv.
«Jeg forlanger ikke at helsepersonell skal gi meg den siste sprøyte», skrev Kanli, «men jeg forlanger at en giftpille skulle kunne legges på mitt nattbord slik at jeg kunne ta den selv.» Litt lenger ned i begravelsestalen sier han: «Det eneste jeg er lei meg for er at jeg nå er nødt til, som en tyv i natten, å ta mitt eget liv.»
Også et demokratisk problem
Spørsmålet om dødshjelp reiser vanskelige, etiske problemstillinger. Det bidrar til at en del politikere vegrer seg for å ta opp temaet. Bare Fremskrittspartiet er for å tillate dødshjelp – til tross for at flertallet av det norske folk i lang tid har støttet en legalisering. I eksempelvis en meningsmåling fra 2019 sa tre av fire nordmenn (77 prosent) ja til aktiv dødshjelp.
Partienes standpunkter reflekterer altså ikke befolkningens syn, noe som kan sies å utgjøre et demokratisk problem siden det er vært slik gjennom mange år.
Legene sitter trolig med nøkkelen
En viktig årsak til politikernes lave interesse for saken er at Norsk Sykepleierforbund og Den norske legeforening er imot å tillate dødshjelp. Og legers holdninger har hatt stor betydning for om dødshjelp er blitt legalisert andre steder i verden.
Den kanadiske legeforeningen erstattet i 2014 det interne forbudet sitt mot dødshjelp med en formulering om at legene i stedet kunne følge samvittigheten sin i slike saker. To år senere ble dødshjelp tillatt i Canada. I 2015 stilte legeforeningen i California seg nøytral i spørsmålet om legeassistert selvmord. Året etter ble dette lovlig i delstaten.
For å få temaet opp på den politiske dagsordenen, trengs det at enda flere norske leger står fram offentlig og støtter muligheten til å få legeassistert livsavslutning.
Når forskjellen mellom folkemeningen og politikernes vilje blir for stor, hviler det et spesielt ansvar på de personene som kan synliggjøre gapet mellom politikerne og flertallet av befolkningen.
Blir menneskeverdet krenket?
Motstanderne av dødshjelp viser blant annet til argumentet om at menneskelivet er ukrenkelig.
Men menneskelivets sterke grad av ukrenkelighet må når det kommer til dødshjelp veies opp mot individets sterke råderett over sitt eget liv.
Og det samme gjelder for menneskeverdet vårt som er nært knyttet til selvbestemmelsesretten – for hva slags menneskeverd blir tilbake hvis vi ikke har friheten til å ta de viktigste beslutningene i vårt eget liv?
Risikoen for en utglidning
Når det kommer til praktiseringen av dødshjelp, ser vi at enkelte land, som Belgia og Nederland, flere ganger har liberalisert reglene for hvem som kan få dødshjelp.
Men det er ingen automatikk i dette. Sveits har i mange år hatt en tilnærmet lik håndhevelse av dødshjelpen, der det er tillatt å assistere til livsavslutning når hjelperen gjør dette av ikke-egoistiske grunner. Samtidig er det fortsatt forbudt for sveitsiske leger å sette dødelige injeksjoner på pasienter som ber om det (eutanasi).
Hvor skal grensa gå?
Ett av de vanskeligste spørsmålene angående dødshjelp er nettopp hvordan en ordning skal se ut i praksis og hvem som kan benytte seg av den.
Likevel er det mulig å lage dødshjelpkriterier som oppleves rettferdig og gode for flertallet av den norske befolkningen – på samme måte som vi ser i praktiseringen av abortloven.
Siden grensesettingen er et helt sentralt spørsmål i dødshjelpdebatten, har jeg tatt meg friheten å skissere noen forslag til kriterier. Disse kriteriene er en litt strengere versjon av den såkalte Oregon-modellen.
1. Pasienten må være 18 år eller eldre.
2. Pasienten må ha en forventet levetid på mindre enn seks måneder.
3. Pasienten må være samtykke-kompetent; det vil si ikke være sinnslidende, eller ha demens eller depresjon.
4. Pasienten må ha uttrykt ønsket om dødshjelp på grunn av lidelsene sine minst tre ganger muntlig over en periode på minst to uker. Disse forespørslene må være framsatt overfor helsepersonell. Vedkommende må også gi en skriftlig forespørsel om ønsket sitt som bekreftes av to vitner.
5. Pasienten må bli vurdert av to leger og én psykolog som alle må være enige om at pasienten oppfyller kriteriene ovenfor.
6. Pasienten må selv innta den dødelige dosen av medikamenter under tilsyn av én lege og én sykepleier, og eventuelt pårørende.
Legeforeningens kategoriske nei
Jeg tror ingen av oss har alle svarene i spørsmålet om dødshjelp. Derfor er det så viktig at vi diskuterer temaet og snart får en offentlig utredning om saken. Legene i Norge har i så måte et særlig ansvar.
Ingen leger bør tvinges til å assistere til en pasients livsavslutning når det strider mot legens samvittighet. Men leger som er positive eller nøytrale i spørsmålet om dødshjelp, bør gjøre stemmen sin tydelig hørt. I en spørreundersøkelse fra 2016, svarte 30,7 prosent av norske leger at de var litt eller svært enig i at legeassistert selvmord bør tillates for personer som har en dødelig sykdom med kort forventet levetid.
Derfor er det også fint å se at overlege Andreas Wahl Blomkvist og åtte andre av hans kolleger etterlyser et større rom for debatt om dødshjelp innad i Legeforeningen. De mener at det er på tide at Legeforeningen revurderer sitt kategoriske standpunkt.
I Legeforeningens tidsskrift skriver de: «Det er ikke Legeforeningens oppgave å være en hindring for det som flertallet i befolkningen kommer frem til gjennom demokratiske prosesser.»
Og disse demokratiske prosessene kommer neppe ordentlig i gang før Legeforeningen stiller seg nøytral eller positiv i spørsmålet om legeassistert livsavslutning.
Inntil det skjer, må uhelbredelig syke og lidende nordmenn ta merbelastningen med å reise til Sveits – eller de føler seg tvunget til å ta saken i egne hender, som «tyver i natten», gjerne i all ensomhet.
-
Aanensen, K. & Bakken, L.Ø. (2014, 13. februar). Vil tillate aktiv dødshjelp for barn. nrk.no. https://www.nrk.no/urix/tillater-aktiv-dodshjelp-for-barn-1.11540719
Aarseth, S. & Rime, A.-K. (2022, 20. mai). Dødshjelpdebatten i Legeforeningen. Tidsskrift for Den norske legeforening. https://tidsskriftet.no/2022/05/debatt/dodshjelpsdebatten-i-legeforeningen
Andersen, J.E. & Skogrand, M. (2019, 1. mars). Tre av fire sier ja til aktiv dødshjelp. dagbladet.no. https://www.dagbladet.no/nyheter/tre-av-fire-sier-jatil-aktiv-dodshjelp/70813356
Bekkenes, J.E.B. (2022, 26. april). NETTOPP! Jeg synes det er... Tidsskrift for Den norske legeforening. https://tidsskriftet.no/2022/04/kommentar/nettopp-jeg-synes-det-er
Blomkvist, A.W. m fl (2022, 25. april). Legeforeningen bør representere medlemmenes syn på dødshjelp. Tidsskrift for Den norske legeforening. https://tidsskriftet.no/2022/04/debatt/legeforeningen-bor-representere-medlemmenes-syn-pa-dodshjelp
Blomkvist, A.W. (2022, 16. august). Noe mer nyansert. Tidsskrift for Den norske legeforening. https://tidsskriftet.no/2022/08/kommentar/noe-mer-nyansert
Gaasø, O.M., Rø, K.I., Bringedal, B. & Magelssen, M. (2019, 14. januar). Legers holdninger til aktiv dødshjelp. Tidsskrift for Den norske legeforening. https://tidsskriftet.no/2019/01/originalartikkel/legers-holdninger-til-aktiv-dodshjelp
Horn, M.A. & Berlin, S. (2021, 13. desember). Legeforeningen bør fortsatt si nei til dødshjelp. Tidsskrift for Den norske legeforening. https://tidsskriftet.no/2021/12/kronikk/legeforeningen-bor-fortsatt-si-nei-til-dodshjelp
Horn, M.A. & Berlin, S. (2022, 28. april). Dødshjelpsdebatten bør være saklig. Tidsskrift for Den norske legeforening. https://tidsskriftet.no/2022/04/kommentar/dodshjelpsdebatten-bor-vaere-saklig
Kanli, B. (2008, 26. mars). En tale fra graven. aftenposten.no. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/g0Q25/en-tale-fra-graven
Kumano-Ensby, A.L. & Lauritzen, F. (2015, 12. mars). Ny undersøkelse overrasker: Hver fjerde lege er for aktiv dødshjelp. nrk.no. https://www.nrk.no/dokumentar/ny-undersokelse-overrasker_-hver-fjerde-lege-er-for-aktiv-dodshjelp-1.12245367
Meland, E. (2022, 9. mai). Vern mot liberal likegyldighet. Tidsskrift for Den norske legeforening. https://tidsskriftet.no/2022/05/kommentar/vern-mot-liberal-likegyldighet
Narayan, C. (2016, 17. september). First child dies by euthanasia in Belgium. CNN. https://edition.cnn.com/2016/09/17/health/belgium-minor-euthanasia/index.html
Nordland, E. (2009, 5. mai). Sigrid ga dødspille til en syk. dagsavisen.no. https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2009/05/05/sigrid-ga-dodspille-til-en-syk/
Norwegian Bioethics Attitude Survey (NOBAS). (2015). Rapport 2015 – utkast 20.04.16. Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole.
NTB (2019, 2. mars). Flere sier ja til aktiv dødshjelp. aftenposten.no. https://www.aftenposten.no/norge/i/1kmQPq/flere-sier-ja-til-aktiv-doedshjelp
NTB (2020, 14. oktober). Nederland vil gjøre aktiv dødshjelp lovlig for barn under tolv år. dagen.no. https://www.dagen.no/nyheter/nederland-vil-gjore-aktiv-dodshjelp-lovlig-for-barn-under-tolv-ar/
Nylander, G. (2021, 9. desember). På tide å tillate legeassistert livsavslutning? aftenposte.no. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/wO4bM1/paa-tide-aa-tillate-legeassistert-livsavslutning
Oregon Health Authority (2022, 15. april). Frequently Asked Questions about the Death with Dignity Act. https://www.oregon.gov/oha/PH/PROVIDERPARTNERRESOURCES/EVALUATIONRESEARCH/DEATHWITHDIGNITYACT/Documents/faqs.pdf
Paust, T. (2017, 25. mars). 26 nordmenn har sikret seg dødshjelp i Sveits. nettavisen.no. https://www.nettavisen.no/nyheter/26-nordmenn-har-sikret-seg-dodshjelp-i-sveits/s/12-95-3423325016
Paust, T. (2018, 30. januar). Kraftig økning i dødshjelp-medlemskap blant nordmenn. nettavisen.no. https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/kraftig-okning-i-dodshjelp-medlemskap-blant-nordmenn/s/12-95-3423411043
Skeie, K. (2020, 3. oktober). Torgeir (24) ville ikke leve. nrk.no. https://www.nrk.no/nordland/xl/aktiv-dodshjelp_-torgeir-djonne-lian-_24_-ville-avslutte-livet-for-muskelsykdommen-tok-overhand-1.15150472
Skeie, K. & Traaholt, S. (2020, 5. oktober). – Legens rolle er ikke å være den som skal hjelpe folk med å ta sitt liv. nrk.no. https://www.nrk.no/nordland/torgeir-fikk-aktiv-dodshjelp-i-sveits-_-lege-mener-debatten-er-krevende-1.15186649
Skeie, K. (2020, 23. oktober). Torgeirs foreldre får nei til utredning om aktiv dødshjelp. nrk.no. https://www.nrk.no/nordland/politikerne-sier-nei-til-foreldrene-til-torgeir-djonne-lian-sitt-onske-om-a-utrede-aktiv-dodshjelp-1.15210740
Staff-Poulsen, I. (2019, 2. februar). «Vedlagte kronikk er kanskje litt kontroversiell – fordi jeg er død». dagbladet.no. https://www.dagbladet.no/kultur/vedlagte-kronikk-er-kanskje-litt-kontroversiell---fordi-jeg-er-dod/70706493
Wikipedia (2022, 20. oktober). California End of Life Option Act. en.wikipedia.org. https://en.wikipedia.org/wiki/California_End_of_Life_Option_Act
Wikipedia (2022, 25. september). Euthanasia in Canada. en.wikipedia.org. https://en.wikipedia.org/wiki/Euthanasia_in_Canada
Les mer om Bjørnar Bergs nye bok her:
