Hvordan bør vi møte fremtiden? Les betraktningene til tidligere fysikkstudent, sitatsamler og livsfilosof Arild Ydersbond i denne samtalen fra arkivet.

Biologen Elisabet Sahtouris er ekspert på levende systemer. Hun er overbevist om at vi har mye å lære av de små urinnvånerne i vårt biotiske samfunn. Les samtalen med Flux i denne artikkelen fra arkivet.

Fysikere flest blir ved sin lest og holder seg til fysikken. Men også fysikere er etter hvert mindre redde for å spørre etter meningen med livet, om for eksempel Gud har noen plass i et fysisk univers. Les Fred Alan Wolf i samtale med Flux i denne artikkelen fra arkivet.

David Lorimer stiller spørsmål ved det skarpe skillet mellom ånd og vitenskap. Han insisterer på bevissthet som grunnlag for å forstå både vitenskap og en åndsvirkelighet.

Jane Goodall er verdens fremste sjimpanseforsker. Hun begikk den vitenskapelige synd å sette seg i apenes situasjon, og gi dem navn isteden for nummer. Takket være denne damen vet vi at sjimpanser kan lære av hverandre gjennom kulturell overføring av kunnskap.

Foto: Martina Salvi/Shutterstock.

Vi minnes forsker og forfatter James Lovelock (1919-2022) med denne samtalen fra arkivet.

Hva om de gamle mystikerne og sjamanene i eldgamle kulturer hadde rett? Hva om det virkelig finnes noe mer bak den fysiske verden vi kjenner? Les bokanmeldelse av Revolusjon i vitenskapen av Ervin Laszlo her.

Vi oppfatter virkeligheten som konkrete gjenstander, men kvantefysikken avslører den som noe mye merkeligere, skriver Astri Hognestad.

Bevisstheten utforskes med mange ulike metoder, men konklusjonene er forbløffende like, skriver Ervin Laszlo.

I barnesangen Er det ikke rart heter det «Jeg tror det ikke før jeg får se det». Kanskje det hadde vært en bedre start på livet om vi fikk høre «Jeg ser det ikke før jeg får tro det».

Kvantefysiker Fred Alan Wolf søker å bygge bro mellom kvantefysikk og psykologi i møte med sjamaner. Artikkelen er først publisert i Flux livsfilosofisk magasin #19 Makt (2000).

Henrik Tschudi skriver om kvantebiter og lag med bevissthet. Artikkelen er først publisert i Flux livsfilosofisk magasin #34 Hva nå? (2003).

Hesten Hans ble betraktet som et mattegeni. Det viste seg at evnene skyldtes en annen type intelligens, skriver Eva Meijer.

Vi kan ikke tenke en eneste tanke uten at det skjer noe fysisk i kroppen vår. Åse Dragland skriver om kroppsspråket.

Jim Holt møtte Penrose til en filosofisk samtale om hjernen, bevisstheten og matematikken.

Er bevissthet begrenset til mennesker og kanskje andre livsformer på Jorden, eller fins det også andre steder i kosmos? spør Ervin Laszlo.

Egoet er vår viktigste mentale konstruksjon, men det kan også gjøre oss ensomme og deprimerte. Da kan en opplevelse av ego-oppløsning hjelpe, skriver Michael Pollan.

Hunden Chaser har større ordforråd enn et tre år gammelt menneskebarn. Å lære et språkspill beriker verden for både dyr og mennesker.

Dyrs intelligens er lenge blitt målt etter menneskelig målestokk. Dermed går vi glipp av viktig kunnskap om dyrenes språkevne, mener Eva Meijer.

Ingen av de kjente fysiske lovene forbyr reiser i tid, og nå har professor Ronald Mallett funnet en metode for tidsreiser som er mer jordnær enn den tradisjonelle ormhull-metoden.