Vi er ikke separate vesener
Vi oppfatter virkeligheten som konkrete gjenstander, men kvantefysikken avslører den som noe mye merkeligere, skriver Astri Hognestad.
I hverdagen greier vi oss fint uten kvantefysikken. Vi har utviklet oss for å overleve i en verden av gjenstander på mer eller mindre samme størrelse som oss selv. Derfor ante vi ikke engang at tingenes naturlige tilstand er veldig ulik vårt klassiske bilde av den inntil for litt over hundre år siden.
Det var da vi begynte å utføre eksperimenter som forstørrer mikroskopiske fenomener opp til makroskopiske proporsjoner. Da vi gjorde det, forsto vi at vårt klassiske verdensbilde bare var en uklar eller tåkete visjon av en mye merkeligere, underliggende virkelighet.
Etter vår oppfatning består verden av avgrensede gjenstander som finnes i rommet, det vil si tastaturet jeg skriver disse ordene med, kaffekoppen på bordet ved siden av meg, og til og med kroppen. Men det er ikke den endelige virkeligheten.
Evolusjonen har formet sansene slik at de gir oss de beste mulighetene til å overleve og reprodusere oss. Det å oppfatte virkeligheten som konkrete gjenstander er veldig nyttig når vi skal bevege oss, finne mat, unngå farer, samhandle med andre mennesker. Men det betyr ikke at det er slik tingene egentlig er.
Kvantefysikken beskriver en verden bak eller i den synlige verden som er like svimlende som astronomien. Den underliggende virkeligheten er en verden av partikler som oppstår og forsvinner, en kontinuerlig skapelse og tilintetgjørelse, en dynamisk underliggende virkelighet, en sky av muligheter eller sannsynligheter.
Siden vi mennesker består av atomer, og atomene består av elementærpartikler, er vi komplekse kvantesystemer. På den måten er vi også komplekse skyer av sannsynlighet. Men igjen, evolusjonen har ført til at vi slipper å oppleve hverandre i en superposisjon, der vi hadde blitt overveldet av å måtte forholde oss til bare skyer av partikler i stedet for avgrensede skikkelser.
I kvantefysikkens verdensbilde er materie og bevissthet er tett vevet sammen. Så lenge en partikkel ikke er observert, lever den en slags bølgetilværelse som det ikke er mulig å måle eller se. Med en gang partikkelen blir observert, bryter bølgetilværelsen sammen. Den kollapser, heter det.
Ingen vet hvor partikkelen befinner seg før den blir observert eller før den samhandler med noe annet, en annen partikkel eller en observatør. Det er ikke mulig å regne seg til nøyaktig hvor den er eller hvor den vil dukke opp. Bevisstheten er sentral når en partikkel blir konkret.
Bevisstheten påvirker resultatet av eksperimenter, som igjen har betydning for hvordan vi tolker resultatene og verden. Dette er en av de nye grunnleggende oppdagelsene innen kvantefysikk. Bevissthet og materie er uatskillelig bundet sammen i en dans. Materie er i denne betydningen «bevissthetens struktur» og «erfaringens struktur». Virkeligheten kan defineres ved det som fremkommer når observatører tolker det som skjer på samme måte.
Innsikten om hva som foregår i kvanteverdenen gir oss bilder av noe uendelig stort og dypt, noe vi ikke kan fatte. Det bryter samtidig med noen fastlåste forestillinger om hvordan verden og livet oppfører seg. Vår opplevelse av å være separate vesener ser ikke ut til å gjenspeiles noe sted i kvantefysikken. Vår grunnleggende natur er universell bevissthet, bevisstheten om helheten.
Kvantefysikken beskriver ikke en universell bevissthet. Den er bundet til metoder som viser det som kan bekreftes vitenskapelig. Men, i motsetning til klassisk fysikk, er den åpen for det som er «bortenfor».
Den amerikanske fysikeren og jungianeren Arnold Mindell mener at fysikken burde være alliert med psykologien, fordi grunnlaget for fysikkens erkjennelser ligger i observatørens natur. Jeg tror det er viktig å ikke overføre kvanteteori ukritisk til psykologien, men vi kan likevel undre oss og stille spørsmål om muligheten for en felles underliggende struktur.
Fysikerne Niels Bohr og Wolfgang Pauli diskuterte begreper som bevissthet og det ubevisste. Vi kan undre oss over at denne diskusjonen i høy grad har forstummet. Siden observatørens rolle er helt sentral i fysikken, er det viktig å finne ut hva observatørens bevissthet, det vil si vår bevissthet, handler om.
Les mer om boken her:
