Vår vanlige bevissthetstilstand er en streng sensor
Bevissthet utforskes med mange ulike metoder, men konklusjonene er forbløffende like, skriver Ervin Laszlo.
Det er blitt fasjonabelt å forske på bevissthet. Forskningsinstitutter, universitetsfakulteter, vitenskapelige tidsskrifter og hele bokserier har tatt for seg dette. Hjerneforskere ser på kvanterelasjoner mellom bevissthet og den fysiske verden, og de tar i bruk arsenalet av begreper fra kvantefysikken, som ikkelokalitet, sammenfiltring, faserelasjoner og hyperrom med mere.
Forskere innen psykonevroimmunologi, psykosomatisk medisin og andre former for biofeedback-forskning, konsentrerer seg om forbindelsen mellom bevissthet og kroppslige prosesser, mens andre tar utgangspunkt i endrede bevissthetstilstander og undersøker effekten av drømmer, psykoaktive stoffer, trance og meditative tilstander – ut fra tanken om at disse kan kaste lys over viktige og ellers skjulte sider, ikke bare ved den enkeltes ‘egen’ bevissthet, men også ved hans eller hennes forbindelser med resten av verden.
De forskjellige grener av bevissthetsforskningen utfolder seg ved hjelp av forskjellige metodologier, men de kommer frem til bemerkesesverdig like konklusjoner. Det sentrale felles utkomme av forskningen er at det menneskelige sinn ikke er en isolert enhet.
Vår vanlige våkne bevissthet er en streng sensor. De fleste mennesker er ‘hjernevasket’ til å filtrere bort ting som åpenbart ikke stammer fra sansene. Foreldre forteller barna sine at de ikke skal innbille seg ting, lærere gjentar at de må ta til fornuften og ikke drømme seg bort, og toneangivende venner som allerede er hjernevasket ler av barnet som står på sitt.
Følgelig vokser de fleste opp til å bli dagligdags fornuftige individer, som overser eller undertrykker alt som ikke stemmer med vedtatte bilder av verden. Men sensoren virker ikke under endret bevissthetstilstand. Uvante ting strømmer inn til bevisstheten. Og det viser seg at det ikke er rene fantasier, alt som strømmer til.
I tradisjonelle kulturer ble endrede mentale tilstander høyt verdsatt for sin kapasitet og mulighet til bringe sannferdig informasjon om verden. Men moderne mennesker tenker på endrede tilstander som patologiske – som tegn på sykdom, demens, eller stoffpåvirkning. Bare drøm, dagdrøm, alkoholpåvirkning og seksuell orgasme ansees som ‘normale’ avvik fra våken bevissthet.
Naturhealere, avantgarde psykiatere og bevissthetsforskere ser gjerne annerledes på slike tilstander. Psykiateren John Nelson ser for eksempel endrede bevissthetstilstander som et grunnleggende spektrum i den menneskelige psyke – hvor den ene enden av spektret løper ut i galskap, mens den andre enden strekker seg inn i de høyeste sfærer av det geniale, av innsikt og skaperevne.
Gjennom mer enn førti års klinisk erfaring med transpersonlig bevissthet har Stanislav Grof forsket i den kraft som fremkommer gjennom endrede bevissthetstilstander. Han har funnet at folk i slike tilstander opplever at grensene for det kroppslige ego løsner og erstattes av en følelse av sammensmelting med andre.
Noen opplever en så fullstendig identifisering med andre at de mister fornemmelsen av egen identitet. I enda dypere tilstandsendring utvides bevisstheten til å omfatte hele planetens liv, og videre utover i kosmos.
Les mer om boken her:
