Etterpåklokskap er også klokskap

Demokrati er luksus. I løpet av menneskeartens tid er det egentlig bare et ørlite tidsspenn hvor vi har unngått å knuse trynene på hverandre ved uenighet. Det å respektere andres meninger, skille sak og person, inngå kompromisser og unne meningsmotstandere medgang er tegn på at vi kan hvis vi vil. Slikt sett, nå som valgresultatet er fordøyd i de tusen stappmette hjem, er det uansett utfall grunn til å feire at systemet fungerer. Vi slipper å følge sharialover, vi blir ikke kastet i fengsel for å heie på feil parti og vi slipper at statsministeren vår er en notorisk besserwisser med ubestemmelig hårfeste som vil stoppe stemmetellingen etter eget forgodtbefinnende.  

Men det finnes også nedsider ved et velfungerende demokrati og en velferdsstat hvor du kan velge og vrake i hudkremer. For nettopp det å velge bare en ting kan være belastende for oss som er vant til utallige muligheter uansett hva vi skal - om det så er å velge advokat for å saksøke naboen for utidig plenklipping eller kjøpe ernæringsmessig riktig dessert til hunden. Problemet med alle disse valgmulighetene er at når du har valgt den ene, så har du utelukket alle de tusen andre. Og det kan være en tung bør å bære for en velfødd stakkar. Slikt sett blir vi fort småsvette beslutningsvegrere. Men her bør staten komme inn med tyngde og målrettede tiltak.  

For valgsystemet har ikke klart å ta inn over seg mennesket anno 2021. Å ha omfattende partiprogrammer som det tar dagevis å lese (mens man legger ned et obligatorisk scrollearbeid på mobilen for å holde seg sosialt oppdatert) er en ting. Noe annet og mye verre er det å tvinge folk ut i septemberlufta og finne det riktige stemmelokalet – innenfor et gitt tidsrom. Det er feil på feil. Feil nummer en er å tvinge folk ut av sin godt møblerte enebolig, den andre er å forvente at man skal klare å tvinge inn dette i sin fullpakkede agenda. Er vi ikke i 2021? Hvor er svevebilene og teleportasjonen? Noen bør gå kraftig seg selv. Det var jo ikke sånn det skulle være? Vi burde kun spist mat i pilleform vi nå.  

Og en ting er at det er mulig å forhåndsstemme, det er jo flott. Men hva med alle de som av naturlige og unaturlige årsaker ikke rekker å stemme? Her burde det være mulig å etterpåstemme også. Så kan man se an litt i et par ukers tid hvordan partiene takler medgang eller motgang før man avgir sin endelige stemme. Det å trekke sin opprinnelige stemme og skifte mening bør også være mulig. Jeg mener, det er jo vanligvis 30 dagers full returrett på det man kjøper. I et dynamisk forbrukersamfunn som vårt burde dette være mulig i alle deler av livet, også det å delta i demokratiet. 

Som lærer har man god kjennskap til alle de som notorisk kommer fem minutter etter at klasseromsshowet har startet. Man kan vel ikke stenge ute disse menneskene? Det finnes jo flere artikler med uklar kildehenvisning på nettet som hevder at de som alltid kommer for sent er de mest oppegående av oss alle sammen. Skal man stenge ute selve intelligensiaen – kremen av mennesker –   bare fordi de var litt uheldige med tidsdisponeringen? 

Nei, la nå folk få velge også i etterkant. Det er en ting å være etterpåklok, men da kan man gi denne typen klokskap en stemme også. Og skal ikke demokratiet være for alle?