Veier til helse
Jan Klyve i samtale med Andreas Aubert, fra Flux Livsfilosofisk magasin #48 Veier til fremtiden (2007)
Jan Klyve er styremedlem i forbrukerorganisasjonen Fritt Helsevalg. Han mener at helsevesenet i dag ikke tjener forbrukerne, men i stor grad er til for den farmasøytiske industrien. Bærekaftig helse for fremtiden krever noe vesentlig annet.
FLUX: - Ser du for deg en alternativ medisin uten piller?
JAN KLYVE: - Piller er disease management, sykdomskontroll. Farmasøytisk medisin er syntetiske, patenterte molekylkonstruksjoner. Molekylene passer inn i reseptorer og påvirker funksjoner i kroppen. Symptomene forsvinner. Men du blir ikke frisk av det. Såkalt alternativ medisin sikter mot å holde folk friske, samt rette opp ubalanser når vi blir syke. Den søker å behandle årsaken til problemet, ikke bare symptomene. Skolemedisinen på sin side holdes i dag oppe av en av verdens største investeringsindustrier, hvor jobben først og fremst består i å gi penger tilbake til investorer og aksjeeiere.
Avgiftning
- I tradisjonell kinesisk medisin betalte man ikke legen før man ble frisk. Burde vi ha det slik også i dag?
- Ja, men det ville vært komplisert, for det er forbudt å bruke ordet ’helbrede’ i forbin delse med helsearbeid. I et demokrati må det være helsevesenets oppgave å sørge for at vi har et tilbud over hele spektret av terapier, både skolemedisinske og alternative.
- Hva med forurensning av kroppene våre?
- Nå får vi i oss hundrevis av kjemikalier hver dag. Dette må kroppen kvitte seg med. Dermed trenger vi avgiftning. Klarer ikke kroppen å kvitte seg med stoffene, kan det danne grunnlaget for sykdom. Til avgiftning trenger vi næringsstoffer og et effektivt immunsystem. Avgiftning finnes ikke som begrep i norsk helsevesen, men det finnes i det militære. Blir det angrep med sennepsgass, har de utmerkede rutiner for avgiftning. Vi må også tilbake til det som en gang het fri forskning – samfunnets interesse for å forske på ting som er til oppriktig nytte for forbrukerne. Da kan vi ikke ha en medisinsk forskning finansiert av en farmasøytisk industri som lever av sykdom og dårlig helse.
Hos legen
- Hva kan vi ønske oss av et legebesøk i fremtiden?
- I fremtidens medisin bør en legeundersøkelse innebære rutinemessig test av blod, urin og spytt, slik at man kan etablere næringsstoffstatus og giftbelastning. I tillegg bør man bruke hår eller negleanalyse, irisdiagnose og så videre. Etter min mening er det godt dokumentert at disse metodene er effektive. Det hevdes at man gjennom irisdiagnose kan oppdage at kroppen er i ferd med å lage kreftceller ti-femten år før kreften er målbar. Primærbehandling, om nødvendig, bør først og fremst sikte på å opprette næringsstoffbalanse og avgifte kroppen. Har du kreft i ryggraden, kan du sjekke ved å tisse på et glass og måle korionisk gonadotrofin i prøven. Det er bare kreftceller og stamceller som produserer dette. Enten er du gravid eller du har kreft. Slike tester finnes, og om de ikke er 100% effektive, gir de en enkel og billig indikasjon.
Tilbake til virkeligheten
- Helse har å gjøre med måten vi lever på. Der er det mye som kan endres. Sykedager kunne kalles helsedager. Det er jeg som arbeidstager som vet hvor mye jeg kan produsere på jobben, hva jeg kan klare og hvordan jeg fungerer best. Kjenner jeg at nå er det i ferd med å gå over styr, hvorfor skal jeg ikke da ta en helsedag?
- Kan sykdom skyldes en dysfunksjonell virkelighetsoppfatning?
- I dag er det for en stor del vitenskapen som styrer vår virkelighetsoppfatning, og mange tror at sannheten kan hentes ut gjennom eksperter. Da blir man lett passiv, fordi det alltid finnes folk som ’vet bedre’ enn meg. På mange måter erstattet vitenskapen vår egen viten om oss selv og virkeligheten rundt oss. Istedet for å gå ut å finne ut hvorfor ekornet skiter rødt om høsten og grønt om våren, leser vi det i en bok. Vi trenger å komme personlig tilbake til den fysiske, sosiale og åndelige virkeligheten vi lever i – gjerne også gjennom tradisjonell folkevisdom som kjerringråd og urtemedisin. Og vi må gjenvinne vår evne til selvstendig tenkning og refleksjon. Moderne skolemedisin, basert på Louis Pasteur og krigen mot mikroorganismene, er bare rundt 250 år gammel. Vi kan ikke fortsette som nå, nesten hjelpeløst fremmede som vi er blitt i forhold til vår egen kropp, helse og virkelighet. Men det krever et giftfritt miljø, og det krever at vi våkner og tar ansvar for eget liv og helse. Dagens skolemedisin må erstattes av noe genuinthelbredende.
Relatert litteratur:
