Dypøkologien
Arne Næss’ dypøkologi (og økosofi) ble utviklet i 1970- og -80-årene. Dyp økologi (til forskjell fra grunn økologi) innebærer en dyp intensjon og en oppriktig vilje til spørsmål, dialog, innlevelse og handling – individuelt og kollektivt. Det dreier seg om en dypere erfaring av vår tilstedeværelse i verden. Og det dreier seg om våre dypeste normer. Det blir en prosess hvor omgivelsene kommer deg i møte og åpner for nye sider av sitt vesen. Du ser mer, fornemmer mer, det blir, som Arne Næss ville si, en prosess av selvrealisering og dermed berikelse. Det dreier seg også om et mer bevisst forhold til diversitet/mangfold, kompleksitet, autonomi/selvbestemmelse, desentralisering, symbiose/samspill, formålsbetinget inndeling av livsgrupper, likestilling og likeverd.
Her er en enkel versjon av dypøkologiens 8 punkter (Næss er selv den første til å presisere at man ikke kan vente at alle skal være enige i alt, at punktene kan utformes på flere måter og at de trenger utfyllende presisering og kommentarer).
Dypøkologiens 8 punkter
Alt liv har egenverdi (indre eller iboende verdi), uavhengig av nytte for menneskelige. formål.
Livsformenes mangfold og rikdom er verdier i seg selv og bidrar til livets utfoldelse på jorden.
Menneskene har ikke rett til å redusere livets mangfold og rikdom uten for å dekke vitale behov på en ansvarlig måte.
Menneskers og kulturers liv og utfoldelse lar seg godt forene med en reduksjon av verdens befolkning.
Menneskers inngrep i naturen er for tiden uforsvarlig, og situasjonen forverres med økende hastighet.
Vesentlig bedring krever dyptgående samfunnsmessige endringer – økonomiske, teknologiske og ideologiske.
En endret måte å leve på vil måtte bestå av en søken etter dypere livskvalitet og iboende verdier fremfor høyere levestandard.
De som aksepterer disse punkter har et ansvar for å bidra til nødvendige endringer, direkte eller indirekte, innenfor demokratiske og fredfylte rammer.
Aktuelle bøker:
