50% økning av mikroplast i hjernen på åtte år – nå må vi snu utviklingen
En ny studie fra februar 2025 viser at mengden nanoplast i menneskehjernen har økt med 50 prosent på åtte år. 60% av klærne våre er laget av plast og at 1/3 av all plast i havet stammer fra tekstilindustrien.
Er vi frosker som kokes til døde?
”Forfattere og intellektuelle har vært en slags avantgarde i kampen for menneskerettigheter. Kanskje samme type mennesker må begynne å kjempe for menneskelige forpliktelser,” sier Jostein Gaarder i denne samtalen fra arkivet.
Symaskin og gjenbruk er blitt stilig
Mens det å overta og bruke andres klær i tidligere tider var et tegn på fattigdom, er viljen til gjenbruk nå et tegn på det motsatte. Gjenbruk, redesign og reparasjon av klær er blitt et tegn på ressursrikdom, ansvar, stilbevissthet og miljøvennlighet, skriver Niels Christian Geelmuyden.
Arne Næss henger teposer i ørkenen
Våren 1996 reiste Henrik B. Tschudi til California sammen med filosofen Arne Næss, som da var 84 år. Her kan du lese et utdrag fra Henriks dagbok, som du finner resten av i boken «Livsviktig – Arne Næss og dialogen».
Klær er også plastsøppel
Separat kildesortering av tekstiler er et nytt krav i EUs avfallsdirektiv, som også Norge må følge fra 2025. Forskere er overrasket over den store andelen plast i klærne vi kvitter oss med, skriver Niels Christian Geelmuyden.
De neste årene er de viktigste
Fossile brensler er med oss overalt, også der vi minst tenker over det. Mye må endres i løpet av det neste tiåret, skriver Jens-André P. Herbener.
Barna som gikk på naturskole
Barna til Katy Bowman fikk noe mer enn bare kunnskap om naturen. Skolen de gikk på lærte dem å leve i naturen.
Atomenergi er en av de minste ondene
Jens-André P. Herbener har skiftet mening om atomkraft, og forklarer hvorfor i dette utdraget fra boken «Slik skaper vi en bærekraftig verden».
Miljøbevegelsen må forholde seg til landbruket
I bøker og artikler om klimaendringene er landbruket ofte fraværende, skriver Kari Gåsvatn. Selv vil hun koble matproduksjon og samfunn sammen igjen.
Vi må gjøre pidestallen større
Er et økosentrisk paradigmeskifte i verdenssamfunnet realistisk? Svaret er at det er nødvendig, skriver Jens-André P. Herbener.
Naturen endrer kropp og hjerne
Tett kontakt med natur og dyr kan være vår beste forebyggende medisin, mener Åse Dragland.
Dansens intelligens
En god scenekunstner utvikler en delikat sensitivitet for publikums respons. Han fornemmer reaksjonene – selv om de ikke jubler eller piper.
Urfolks nøkkelrolle
Urfolk spiller en viktig rolle for å bevare Jordens biodiversitet, skriver Jens-André P. Herbener.
Vi måtte jobbe mot naturen
Kroppen og sansene våre er konstruert for allsidig utfoldelse i naturen. Så kom reformasjonen og krevde noe annet av oss, skriver Åse Dragland.
Da naturen var guddommelig
Det fins miljøvennlig tenkning i europeisk filosofi som er verdt å grave fram igjen, skriver Jens André P. Herbener.
Hva la til rette for mishandling av naturen?
Filosofer er delte i synet på den økologiske krisens opphav, men en bevissthet som nedvurderer den sanselige verden har spilt en viktig rolle, skriver David Abram.
Det er på tide at vi krymper
Det er ingen vei utenom nå: Vi må ikke bare erklære nødsituasjon i verden, men også handle deretter, inntil de globale miljøkrisene er stanset, skriver Jens-André P. Herbener.
Økonomiens utfordring
Det globale miljøet befinner seg i en skjebnetime. Økonomiske analyser må i større grad trekke inn miljøetiske handlingsnormer, skriver Ove Jakobsen.
Vi trenger idealer
Hvordan bør vi møte fremtiden? Les betraktningene til tidligere fysikkstudent, sitatsamler og livsfilosof Arild Ydersbond i denne samtalen fra arkivet.
Vår verdens ende kan bli et finfint sted!
Biologen Elisabet Sahtouris er ekspert på levende systemer. Hun er overbevist om at vi har mye å lære av de små urinnvånerne i vårt biotiske samfunn. Les samtalen med Flux i denne artikkelen fra arkivet.