Atomenergi er en av de minste ondene

Jens-André P. Herbener har skiftet mening om atomkraft, og forklarer hvorfor i dette utdraget fra boken «Slik skaper vi en bærekraftig verden».

For mange miljøorganisasjoner og «gamle» miljøaktivister er atomenergi tradisjonelt «no-go», blant annet på grunn av tre svært medieomtalte ulykker. Inntil nylig har jeg heller ikke selv ansett det som en brukbar og legitim mulighet. Men jo mer jeg har studert hva som bør erstatte olje, kull og naturgass, og fått innsikt i at det er umulig å finne problemfrie alternativer, desto mer har det gått opp for meg at atomenergi er en av de minste ondene. Kort sagt, fordelene oppveier ulempene.

For det første utleder atomenergi kun minimale mengder CO2, faktisk litt mindre enn sol- og vindenergi når man ser på livssyklusen til de ulike energianleggene. For det andre er det en svært stabil energikilde. Atomkraftverk er ikke avhengige av sol og vind, men leverer strøm over 90 prosent av tiden; resten går til vedlikehold. Til sammenligning leverer sol- og vindenergi kun strøm rundt 25-35 prosent av tiden.

For det tredje tar atomenergi opp svært lite plass. Mens solenergi i snitt trenger 2 000-2 100 hektar for å produsere 1 milliard kilowattimer per år, og vindenergi i snitt trenger 15 000 hektar, trenger atomenergi i snitt kun 15 hektar for å produsere 1 milliard kilowattimer per år. Det betyr at solenergi i snitt opptar 133-140 ganger mer plass enn atomenergi, og at vindenergi i snitt opptar 1 000 ganger mer plass enn atomenergi.

For det fjerde brukes det per enhet produsert strøm mange ganger mer stål og betong/sement for å bygge sol- og vindkraftanlegg enn for å bygge atomkraftverk.

For det femte er atomenergi langt mindre farlig enn olje og kull og omtrent på samme nivå som sol- og vindenergi. Mens kull forårsaker 24,6 dødsfall og olje forårsaker 18,4 dødsfall per 1 milliard kilowattimer, forårsaker vindenergi 0,04 dødsfall, atomenergi 0,03 dødsfall og solenergi 0,02 dødsfall per 1 milliard kilowattimer.

De største ulempene med atomenergi er ifølge kritikere risikoen for ulykker, radioaktivt avfall og at atomkraftverk ofte er dyre og tidkrevende å bygge.

På grunn av massiv mediedekning har ulykkene ved Three Mile Island i USA i 1979, Tsjernobyl i Sovjetunionen i 1986 og Fukushima i Japan i 2011 blitt kjent over hele verden. Dette har gitt mange inntrykk av at atomenergi er spesielt risikabelt. Men det er en myte. Med mulig unntak av Tsjernobyl-ulykken, der dødstallene er usikre, har en rekke andre industriulykker forårsaket langt flere dødsfall, og som vist er den fossile industrien mange ganger mer dødelig.

Ta Tsjernobyl som et eksempel. Vi vet ikke med sikkerhet hvor mange som har dødd og sannsynligvis vil dø som følge av ulykken. Ifølge WHO (2005) kan opptil 4 000 mennesker totalt ende opp med å dø som følge av strålingen fra ulykken. Ifølge United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (2008) døde 2 arbeidere i selve ulykken. I de påfølgende månedene døde 28 arbeidere og nødhjelpspersonell ved Tsjernobyl-anlegget som følge av akutt strålingssyke. Frem til 2005 døde 15 mennesker av kreft i skjoldbruskkjertelen som følge av ulykken.

Totalt sett er antallet bekreftede dødsfall så langt under 100 personer. Sammenlignet med dette forårsaker utendørs luftforurensning 4,2 millioner dødsfall hvert år (i snitt rundt 11 500 dødsfall hver dag). Vi kan også nevne at bilulykker forårsaker 1,3 millioner dødsfall hvert år (i gjennomsnitt rundt 3 600 dødsfall hver dag) og at røyking forårsaker 8 millioner dødsfall hvert år (i snitt rundt 22 000 dødsfall hver dag).

Når det gjelder radioaktivt avfall, blir store deler av det gjenvunnet i dag. Det gjenværende avfallet, som er svært giftig, utgjør bare små mengder. Det blir vanligvis plassert i betongkapslede kobberbeholdere og lagret i dype geologiske depoter.

Atomkraftverk er riktignok dyre å bygge. Men når man tar konsekvensene av klimaendringer med i beregningen av kostnaden ved fossile brensler, er atomenergi utvilsomt billigere. Og atomkraft produserer billigere strøm i for eksempel Europa enn havbasert vindenergi, omtrent like billig strøm som solenergi.

Klimamessig er særlig sol- og vindenergi et enormt fremskritt i forhold til fossile energikilder. Men hvis det skal brukes i den omfattende skalaen som mange legger opp til, vil det på et vesentlig, men ofte oversett område innen klimadebatten, bli mindre og mindre grønt. Siden enorme landbruksområder antakelig vil være reservert for en voksende verdensbefolkning og for middelklassen, vil sol- og vindenergi føre til industrialisering av enorme naturlandskap og dermed til større eller mindre ødeleggelse av disse. Det gjelder ikke i samme grad for atomenergi, og den er svært stabil.

Allerede brukes atomenergi i ulik grad i over 30 land, ikke bare i stormaktene USA, Kina og Russland, men også i land som Sverige, Tyskland, Finland, England, Belgia og Frankrike. I sistnevnte dekker atomenergi omtrent 70 prosent av landets strømforbruk.

Bruken av atomenergi er også inkludert i forslagene fra både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået i deres nyere, store rapporter om hvordan man kan begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Nylig har Det felles forskningssenter under EU-kommisjonen påpekt i en rapport (2021) at atomenergi er en grønn og bærekraftig energiform, i stor grad på linje med eller bedre enn fornybare energikilder. De peker også på at lagringen av høyradioaktivt avfall i dype geologiske formasjoner er en «passende og sikker måte å isolere det fra biosfæren på over svært lang tid», ifølge en «bred vitenskapelig og teknisk konsensus».

Atomenergiforsker Bent Lauritzen har oppsummert dagens situasjon slik: «Man kan ikke tvinge gjennom en teknologi uten befolkningens aksept. Men alle autoritative internasjonale organisasjoner peker på at vi ikke kan gjennomføre den grønne omstillingen uten å bruke alle tilgjengelige teknologier, inkludert atomkraft.»

Les mer om boken «Slik skaper vi en bærekraftig verden», som teksten er hentet fra.