50% økning av mikroplast i hjernen på åtte år – nå må vi snu utviklingen
Visste du at…
En ny studie publisert i tidsskriftet Nature Medicine 3. februar 2025 viser at mengden nanoplast i menneskehjernen har økt med 50 prosent på åtte år. – Det tilsvarer en hel vanlig plastskje, forteller en av studiens hovedforfattere professor Matthew Campen.
Vi vet ikke ennå konsekvensene av dette, men studier viser at det er mer plast i hjernen hos mennesker med demens, og at forekomsten av demens også er stigende. Vi vet dessuten at 60% av klærne våre er laget av plast og at 1/3 av all plast i havet stammer fra tekstilindustrien, i følge Havforskningsinstituttet og SIFO.
(Skjermdump artikkel tv2.no)
I boken “Drepende kledelig” deler Niels Christian Geelmuyden overraskende, urovekkende, men også håpefulle fakta som han har funnet gjennom den omstendelige research-prosessen han har gjort. Sammen kan vi snu utviklingen!
Følgende er et lett redigert utdrag fra boka som inneholder konkrete råd og tips til hva vi som enkeltpersoner kan bidra med.
—
“Under lesingen av denne boken vil du, som jeg har opplevd under det årelange arbeidet, trolig ha blitt opprørt og nedslått av flere kjensgjerninger når det gjelder produksjonen og forbruket av klær i verden. Global klesproduksjon medfører vesentlig flere alvorlige skader på mennesker, dyr, miljø, natur og klima enn jeg selv var klar over da boken ble påbegynt i 2022. Samtidig gjør det godt å vite at mange beleste og engasjerte mennesker rundt om i verden, ja, selv klesindustrien, ser ut til å være klar over at dagens ulykkelige situasjon umulig kan fortsette.
Dessverre må det også sies at myndigheter og medier i liten grad så langt har gjort noe med sikte på å snu utviklingen. Folk flest blir ikke informert om at mikroplasten i verdenshavene, som er blant hovedtruslene mot fisk og andre vannlevende organismer, i all hovedsak kommer fra våre syntetiske klær.
Vi blir i liten grad informert om de nye fibrene og fargingsmetodene som kunne gjort en verden av forskjell om de ble viden kjent. Nordmenn blir ikke en gang informert om at klær av «bambus» er laget av viskose og ikke har noen verdens ting med bambus å gjøre.
Heldigvis er det mye oppløftende som skjer på tekstilområdet. Det skyldes i all hovedsak ildsjeler som oppdager og utvikler nye, mer miljøvennlige løsninger. Problemet er at vi ikke får vite om de lovende fargestoffene til Sarah Bellos eller den naturlig fargede bomullen til Sally Fox, med mindre vi setter oss ned og leser utenlandske sakprosabøker. Vi får ikke engang vite at flere vaskemaskinprodusenter har utviklet et filter som fanger opp 90 prosent av mikroplasten i våre syntetiske klær.
I påvente av at vi en dag får myndigheter og medier som forsøker å være seg sitt ansvar bevisst, er det viktigste du og jeg kan gjøre å kjøpe færre nye klær og samtidig ta bedre vare på de plaggene vi allerede har. Det kan vi gjøre ved å vaske dem riktig, reparere, lappe, utbedre og sy dem om.
Tips og råd om hva du kan gjøre
• Kjøp færre klær til deg og dine.
• Tenk deg nøye om før du kjøper klær av syntetiske fibre. Slike fibre frigjør store mengder mikroplast i hele sin levetid og er hovedkilden til mikroplast i verdenshavene og i sjølevende organismer. Mange mikrofibre havner også i luften eller på bakken/gulvet.
• Resirkulering av naturfibre er miljøvennlig og bærekraftig, men det råder tvil om det samme kan sies om syntetiske klær. Er du opptatt av resirkulering, kan det uansett være lurt å kjøpe klær uten blanding av flere forskjellige fibre. Disse er vanskelig å gjenvinne.
• Det er lurere å velge klær av naturlige fibre, særlig til barn og babyer. Spesielt lurt er det å velge økologiske klær av bomull, lin og ull. Særlig viktig er det å velge slike fibre til undertøy fordi forplantningsorganene er svært sensitive for giftstoffer.
• Det er lurt å velge klær med miljømerkene Oeko-Tex, GOTS (Global Organic Textile Standard) eller Svanemerket. Slike klær inneholder sjelden eller aldri helseskadelige kjemikalietilsetninger. Oeko-Tex tester klærne for 300 ulike kjemikalier.
• Kjøp så mange som mulig av klærne i bruktbutikker eller på nettsteder som Finn.no og Tise. Da sparer du ikke bare miljøet for belastninger, men også deg selv for betydelige utgifter.
• Gi bort klær du ikke lenger bruker til venner, naboer og kjente. Arranger gjerne byttekvelder. Skyggesiden med å gi klærne til Fretex eller andre tilbydere av brukte klær er at de eksporterer mer enn 90 prosent av klærne til land med svakere avfallshåndtering enn Norge. Du kan også gi bort eller avertere klærne til salgs på Finn.no helt gratis.
• Reparer klærne eller bruk kassable klær til noe annet. Mange klær kan med letthet sys om til andre plagg, klippes om til kluter eller brukes som fyll i puter.
• Unngå å kjøpe klær fra nettbutikker, selv om de lokker med gratis retur av plagg som ikke passer. Ofte blir de returnerte klærne kastet. Store deler av klærne fra nettbutikker lages i Kina, som sender opptil hundre transportfly daglig med klær til kunder i den vestlige verden.
• Eier du syntetiske klær, er det et godt råd å skaffe seg en av de vaskemaskinene som nå leveres med effektivt mikroplastfilter. For de fleste holder det å tømme slike filtre i husholdningsavfallet en gang i måneden.
—
Kilder:
https://www.nrk.no/norge/klaerne-vare-fyller-havet-med-mikroplast-1.14546787
https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/nye-hjernefunn-tilsvarer-en-vanlig-plastskje/17424746/
Aktuelle podkastepisoder og bokutdrag:
Produkter
Relaterte artikler
