Separat kildesortering av tekstiler er et nytt krav i EUs avfallsdirektiv, som også Norge må følge fra 2025. Forskere er overrasket over den store andelen plast i klærne vi kvitter oss med, skriver Niels Christian Geelmuyden.

Nordmenn kaster dessverre minst like mye klær som andre folkeslag. Vi kaster dessuten en stor mengde helt ubrukte plagg hvert år. Det meste av klærne inneholder polyester og andre plaststoffer. Norske kleskjeder importerte nesten 75 000 tonn klær i 2022. Det tilsvarer rundt 300 millioner plagg, eller 55 plagg til hver innbygger.

Nær sagt alle klær blir til søppel før eller siden. Mange tegn tyder på at de blir til søppel langt fortere enn før. De aller fleste av våre brukte og kasserte klær sendes ut av landet. I 2022 eksporterte Norge 124 millioner plagg, tilsvarende 31 000 tonn. Dette er klær vi har donert til gjenbruk eller usolgte klær fra kjedene.

De fleste av oss håper at klærne kommer til nytte i Norge eller i utlandet. Rapporter har imidlertid avdekket at opptil 40 prosent sendes videre fra Europa til land som Ghana og Kenya, hvor de for en stor del havner i søppeldynger, forbrenningsovner eller i havet. I Kenya ender 300 millioner syntetiske plagg som avfall hvert år.

Hele og brukbare klær havner ofte i innsamlingsboksene til Fretex eller UFF, men en stor del ender også i restavfallet. «Det er få andre muligheter», fastslår Anna Schytte Sigaard ved SIFO. Dette må ta slutt innen 2025. Som ledd i EUs strategi for sirkulærøkonomi innføres tekstilinnsamling da også i Norge.

Derfor gjennomfører Sigaard og hennes kolleger prosjektet Wasted Textiles i den hensikt å finne ut hvorfor og hvilke typer av tekstiler som innleveres/kastes. Iført heldekkende beskyttelsesdrakter gikk de gjennom tre og et halvt tonn klær. Det som overrasket forskerne mest, var at de fant mange splitter nye plagg med merkelapp fra butikken.

Overraskende var det også at to tredjedeler inneholdt syntetiske fibre. Bare ett av tre plagg inneholdt naturfibre som bomull, ull og silke. Forskerne plasserte også klær av viskose i denne gruppen, selv om materialet gjerne regnes som semi-syntetisk.

«Vi ble overrasket over den store andelen plast, fordi vi inkluderte alle tekstiler og fant mye sengetøy og håndklær, som gjerne er laget av bomull », forteller Sigaard. «Hadde vi tatt med bare klær, ville det vært en enda større andel plast.»

Problemet med fibermerkingen er at de ikke alltid forteller sannheten. Ofte inneholder tekstilene en større andel av syntetiske materialer enn det som er oppgitt. Forskerne i Wasted Textiles har av den grunn fått låne fiberskanneren FabriTell, en håndholdt maskin som ved infrarød analyse avdekker fibersammensetningen i det enkelte plagg.

«Vi fant mye som var feilmerket», foreller Sigaard. Danmark innførte tekstilinnsamling i tråd med EUs nye strategi allerede i juni 2023. Fortsatt er det uklart om Norge vil rekke å gjøre det innen 2025. Det viktigste er ifølge Sigaard å få ned produksjonen av nye klær og mengden av tekstilsøppel, særlig av polyester og andre plastmaterialer.

Les mer om boken «Drepende kledelig», som teksten er et utdrag fra.

Aktuelle podkastepisoder:

Featured