Symaskin og gjenbruk er blitt stilig
Å overta andres klær pleide å være et tegn på fattigdom. Nå er gjenbruk, redesign og reparasjon av klær blitt et tegn på ressursrikdom, stilbevissthet og miljøvennlighet, skriver Niels Christian Geelmuyden.
Hvis den bratt økende populariteten ved brukthandel hadde hele sin forklaring i et ønske om å redde verden fra miljøproblemer og klimakrise, er det grunn til å anta at man ville stått overfor en marginal bevegelse. En studie fra 2022, basert på intervjuer med 500 australske kvinner, konkluderte at miljø ikke er den viktigste grunnen til at stadig flere kjøper brukte klær.
Det som kjennetegner kjøperne, er i første rekke større stilbevissthet. De er ikke nødvendigvis opptatt av å redde verden, men de er lei av å kjøpe ræl. «Mote» defineres av forskerne som det nyeste på markedet, mens «stil» handler om at klærne definerer identiteten din over tid. Gjenbrukstrenden faller i tid sammen med en annen sterk tendens. Gleden forbundet med å reparere, gjenskape og forme sine egne klær.
Framtiden i våre hender sparket høsten 2023 i gang en kampanje hvor man utfordret nordmenn til å kjøpe maks fem nye plagg i løpet av et år. Undertøy, strømper, sko og brukte klær kommer i tillegg. Gründeren og influenseren Jenny Skavlan formidlet straks ideen videre til sine nesten 500 000 følgere.
«Vi nordmenn har aldri før handlet så mye brukte klær», skrev Skavlan. «Men vi må også handle mindre nytt.» Det siste begrunnet hun med at nordmenn er noen forbruksverstinger som kjøper 60 prosent mer klær og sko enn snittet i EU. Bakken Riise i FIVH fortalte gledesstrålende i februar 2024 at utfordringen ser ut til å ta helt av, noe som merkes ved at mange sender utfordringen videre og at stadig flere arrangerer bytte/låne-kvelder. Dahlgren har for sin del helt sluttet å gå i klesbutikker. Det samme har jeg.
TV-programmet Det store symesterskapet i NRK har utvilsomt bidratt til å gjøre flere nordmenn interessert i å reparere og lage nye plagg av gamle klær. I 2015 ble det fastslått at salget av symaskiner øker markant i norske byer. «Vi har aldri solgt så mange symaskiner til barn og ungdom», fortalte daglig leder Bjørn Ingar Kilde ved Sømsenteret i Oslo.
De opplevde å doble salget i januar. «Jeg har drevet med symaskiner hele livet, og har aldri opplevd noe lignende.» Kilde føler seg sikker på at økningen har sin forklaring i det populære programmet. «Både folk som ikke har sydd på mange år, og folk som aldri har sydd kommer inn og sier at de har latt seg inspirere», sier han.
Man kunne se det samme mønsteret i Bergen og Stavanger. Salget av symaskiner gikk rett til værs. Særlig omfattende var salget av såkalte overlock-maskiner, som brukes i programmet. Mest overrasket er Kilde over å ha solgt mer enn 100 symaskiner til barn under tolv år. Ved Stoff og Stil i Åsane i Bergen har man registrert at mange gutter kommer innom for å kjøpe stoff til ski-klær. Blant de ansatte tror man det skyldes deltagelsen til Vegard Øye i symesterskapet. Han sydde såpass mange stilige plagg at man snakker om Vegard-effekten.
Designeren Tine Solheim, som har vært dommer i programmet, forteller at det ikke bare er en norsk tendens. Våren 2014 tilbrakte hun i Paris. Da oppdaget Solheim at gamle håndverkstradisjoner og små systuer var på full fart inn i motebildet. Året etter kunne hun fastslå at man står overfor en internasjonal trend.
Sykurs er mer populære enn de noensinne har vært, og en mengde bloggere har oppdaget gleden ved å sy egne klær. Det store symesterskapet er, som hun påpeker, ikke et norsk programkonsept. Serien er basert på den britiske serien «The Great British Sewing Bee». «Søm holder på å bli stort igjen», sier Solheim. Hvilket naturlig nok gleder et menneske som tidlig i livet selv gjorde hobbyen til et yrke og har laget kjoler for kunder i 30 år, blant annet for Yves St. Laurent og Per Spook.
Les mer om boken «Dreprende kledelig», som teksten er hentet fra.
