Gabor Matés syn på meditasjon
Han er best kjent for å skrive om avhengighet, traumer og kronisk stress. Men hva slags forhold har den verdenskjente legen Gabor Maté til meditasjon? Det kan du lese om her.
Når jeg blir spurt om mitt syn på meditasjon, er standardsvaret: «Jeg har et sterkt forhold til meditasjon. Jeg tenker på det hver dag.» Det er sant. Hver dag i flere år har jeg følt kallet til kontemplativ ensomhet, og nesten hver dag har jeg vendt det døve øret til. Jeg har flyktet fra mentalt fokus slik Jonas flyktet fra Guds kall, helt til han endte opp i den stinkende buken på en hval.
Min avhengighetstilbøyelige ADD-hjerne leter bestandig etter noe i det ytre for å unnslippe seg selv. Konsekvensen er at jeg har en tendens til å pendle mellom overdrevent travel multitasking og en hang til å «sløve» uten å bli verken tilfreds eller opplagt. Meditasjon krever ro og selviakttakelse, så det er ingen aktivitet jeg har gått inn for med stor begeistring.
På en meditasjonsretreat for ikke så lenge siden hadde jeg imidlertid et gjennombrudd: Jeg innså at jeg hadde hatt altfor høye forventninger – til meg selv. Jeg ville være «god» til å meditere. Jeg ville at det skulle skje åndelig oppløftende ting, og jeg ville at jeg skulle få en dyp innsikt. Nå har jeg skjønt at meditasjon er en forsiktig prosess. Man trenger verken å være god til å meditere, oppnå noe eller jakte på et bestemt resultat.
I likhet med alle andre ferdigheter er det bare øvelse som gjør mester – og mestring er ikke engang poenget. Det eneste poenget er selve øvelsen. Jeg har oppdaget at jeg blir mer avslappet, og at livet blir lettere når jeg mediterer. Jeg er roligere, mer emosjonelt til stede og mer medfølende, og jeg reagerer ikke så sterkt på ytre triggere. Jeg er med andre ord en langt mer selvregulerende voksen, og gir meg i mindre grad hen til selvtrøstende avhengighetsatferd.
Å øve seg på mindfulness [bevisst tilstedeværelse] vil i seg selv ikke få det til å koke mindre i et avhengig sinn, men det er et uvurderlig supplement til alt annet, enten man har en avhengighet eller ikke. Det er en måte å jobbe med de aller nærmeste omgivelsene på, nemlig de indre.
«Mindfulness endrer hjernen», skriver psykiater og hjerneforsker Daniel Siegel: «Hvordan kan måten du bruker oppmerksomheten på i øyeblikket, endre hjernen? Måten vi bruker oppmerksomheten på i mindfulness, fremmer nevroplastisitet, det vil si at det dannes nye nevrale forbindelser som en respons på erfaring.»
Du kan praktisere mindfulness gjennom hele dagen, ikke bare på en meditasjonspute. Det finnes mange teknikker, men alle sammen handler om å rette oppmerksomheten helt og fullt mot det du opplever i øyeblikket, uten å la deg forstyrre.
Jeg har sluttet å ha musikk på øret når jeg går tur. Jeg prøver å være til stede i det fysiske, hørbare og visuelle jeg opplever, i tillegg til å legge merke til mentale prosesser og reaksjoner. Av og til klarer jeg det i tretti sekunder av gangen, før sinnet mitt smetter inn i sin egen verden igjen. Jeg vil kalle det et fremskritt.
Les mer om boken «I de sultne spøkelsenes rike», som tekster er hentet fra.
