Naturen endrer kropp og hjerne

Tett kontakt med natur og dyr kan være vår beste forebyggende medisin, mener Åse Dragland.

For Folkehelseinstituttet, som skal møte de dystre statistikkene knyttet til depresjon, stress og mentale lidelser i tiden framover, kan det bli viktig å se på økologiske løsninger – ved siden av kliniske, atferdsmessige og tekniske løsninger.

Uansett om det eksisterer et instinktivt bånd mellom menneske og natur eller ikke, er forskningen så entydig på hva tett kontakt med natur og dyr kan gi oss av positiv helse, at dette ikke kan bagatelliseres eller overses.

Lasse Heimdal, som er generalsekretær i Norsk friluftsliv, mener for eksempel at den nye forskningen som viser hvordan naturen endrer kropp og hjerne og gir livskvalitet, burde være et tankekors for alle fylkes- og lokalpolitikere. Han viser til beregninger Helsedirektoratet og Finansdepartementet har gjort, som viser at ett år med god livskvalitet har en samfunnsøkonomisk verdi på 1,12 millioner kroner.

«Når lokalpolitikere diskuterer bruken av kommunens og fylkets arealer, må de sørge for at innbyggerne får bedre tilgang til naturopplevelser. De må bli flinkere til å legge til rette for grønne områder, gang- og sykkelstier, og andre naturstier. Her er det masse god livskvalitet å hente og mye penger å spare», mener Heimdal.  

Kanskje bør fokuset i vår helsevelferd endres fra «hvordan hjelpe og medisinere plagene til et sykt menneske» til «hva kan gjøres for å styrke helsen til mennesket»?

Gunnar Tellnes, lege og spesialist i samfunnsmedisin, mener mange har en forestilling om at nordmenn i dag har bedre helse enn noen gang – og at de fleste trives i byene. Men om vi ser på hva trygdestatistikken sier om utviklingen av sykefravær og uførepensjon, så blir bildet ikke så entydig.

Langtidsfraværet har blant annet økt dramatisk de siste årene. Det kan være en indikasjon på mestringssvikt til tross for tilsynelatende god helse. Tellnes tror depresjoner, rusmisbruk og smerter i muskler og ledd krever vilje til nytenkning blant både fagfolk og politikere. Han mener at ulike helsefremmende aktiviteter i naturen er et lite ressurskrevende middel som kan supplere tradisjonell behandling:

«Det har lenge vært slik at medisinere har vært mest opptatte av diagnose og patologiske årsaker som igjen behandles med piller og kirurgi. Men tidligere fant folk styrke og lærte seg å tåle mye gjennom sin naturkontakt. Vi har mistet mye av dette som tidligere var en del av vår hverdag.»

Tellnes ivrer for helsefremmende natur- og kulturaktiviteter og helhetstenkning. I 1994 fikk han etablert et såkalt NaKuHel-senter (NaturKulturHelse) i Asker der folk gjennom ulike aktiviteter og opplevelser kan få et påfyll som kan bedre helse, miljø og livskvalitet.

I dag er det dannet rundt 30 ulike aktivitetsgrupper. Aktivitetene spenner fra litteraturgrupper, kor og grupper som driver med lokalhistorie og filosofi, til yoga, hage og drivhusarbeid og frisklivsgrupper. Gruppene utfører også oppdrag for Asker kommune og samarbeider med offentlig, privat og frivillig sektor om å fremme livskvaliteten hos befolkningen i Asker.

Ofte er det mer enn én prosess i kroppen som er med på å holde oss friske, sier Tellnes:

«Jeg tror inspirasjon styrker enkeltindividet og gir en god selvfølelse. Det er ulike ting som inspirerer mennesket og gjør dem glade. Naturkontakt er en av dem. De fleste greier å gå tur, se på fugler, stelle med blomster, og det beste av alt er dette er en form for gratis pleie.»

Les mer om boken «Slik påvirker naturen oss», som teksten er hentet fra.