Vi kan se på universet som dødt og meningsløst, eller som en levende forlengelse av oss selv. Duane Elgin reflekterer over sammenhengen mellom det indre og det ytre.

La oss slutte å følge atskillelsens logikk, som devaluerer det beskjedne og personlige, skriver Charles Eisenstein.

Venstre og høyre hjernehalvdel kan representere to måter å forholde seg til virkeligheten på. I dag er den ene måten blitt vel dominerende, skriver Gary Lachman.

Følelser, inndannelse og avlæring er en viktig del av læringen. Det mente filosofen Arne Næss. Her reflekterer han over temaet, og minnes seg selv som tiåring.

Per Hjalmar Svae trodde lykken ville komme av seg selv, senere. Så skjønte han hva han manglet.

Vi har trodd at Jeg er sentrum i meg, og at livet mitt er avhengig av hva jeg får til. Men stadig flere oppdager at det er et annet senter, skriver teolog Helge Hognestad.

Radikalt: For en ung leser framstår Erik Dammans fortelling om Framtiden i våre hender-bevegelsen som omvendt science fiction, skriver Mímir Kristjánsson i Klassekampen.

Nationens kommentator Drude Beer var på Litteraturhuset da Erik Dammannn lanserte «Verdirevolusjon». I rommet ved siden av snakket de om fortsatt økonomisk vekst – såkalt grønn vekst.

Foreldrenes vonde hemmeligheter påvirker barna. Men ikke bare det – også tredje generasjon blir innviklet i det Franz Ruppert kaller et tilknytningstraume. Her følger et utdrag fra professorens bok «Forstå dine sår i sjelen».

Erik Dammann fikk mange gode spørsmål da han lanserte boken «Verdirevolusjon» i full sal på Litteraturhuset. Vi gjengir noen spørsmål og svar under.

I Erik Dammanns bok «Verdirevolusjon» møter vi en gruppe mennesker fra fremtiden. De ser tilbake på vår tid, og spør: Hvordan kunne vi holde fast ved ideer og handlinger som pekte mot katastrofe?

Det var en uvanlig oppgave som ventet de tjue menneskene som skulle reise ut for å bosette seg på Mars. De hadde mange gode ting i vente – bolig, mat, drikke og luksusgoder ble stilt til disposisjon. Før de reiste måtte de avgjøre hvilke prinsipper godene skulle fordeles ut fra. Dette måtte de gjøre uten å vite hva de viktigste oppgavene i deres nye liv kom til å bli. Kanskje alle måtte drive med kroppsarbeid. Kanskje ingen. Kanskje høy intelligens ville bli en ettertraktet egenskap. Kanskje ikke.

Medlemmene av den merkelige Saul-sekten levde sammen i et avsondret hus langt utenfor allfarvei i Krokskogen. Ingen fikk lov til å ha kontakt med omverden. Det eneste de fikk lov til å se på TV, var såpeoperaer. Enda merkeligere var det at saulianerne, som de ble kalt, ble opplært til å tro at virkeligheten er slik såpeoperaene framstiller den. De var for eksempel overbevist om at Hotell Cæsar er et dokumentarprogram. Det var mye innavl blant sektmedlemmene og lite kritikk av ledelsen.

Hvorfor skal jevngamle skoleelever lære det samme — samtidig?

David McCullough Jr. har vært lærer siden 1986. Han synes karakterer er blitt for dominerende i skolen. De forteller ikke alltid hvor dyktig du er. Ulike lærere bedømmer det samme ulikt. Her følger et utdrag fra hans bok Du er ikke unik.

Vil du ha nye tanker og ideer? Skape noe nytt og oppleve noe nytt? Gå på jakt etter antakelsene dine!

Er det håp for fremtiden? Av en eller annen grunn synes vi fortapt i en fortid som vi sleper med oss inn i fremtiden — sammen med alle uvaner vi har lagt oss til gjennom tidene. Slik bare er det, er det lett tafatte refrenget. Som om vold stanser vold. Som om mer produksjon av unødige ting fjerner fattigdom. Som om mer konsum gjør oss lykkeligere. Hele vår smarte industri og alle smarte dingser hjelper fint lite hvis planeten ikke vil samarbeide med oss lenger.