To hjernehalvdeler – to holdninger

Venstre og høyre hjernehalvdel kan representere to måter å forholde seg til virkeligheten på. I dag er den ene måten blitt vel dominerende, skriver Gary Lachman.

Venstre og høyre hjernehalvdel presenterer oss for to ulike verdener. Jeg vil legge en tredje; verden slik den fremstår for oss når begge hjernehalvdeler virker sammen. Begge hjernehalvdeler er faktisk involvert i omtrent alt vi gjør. Psykiateren og filosofen Iain McGilchrist hevder likevel at det er en viktig forskjell mellom de to hemisfærene. Den ligger ikke i hva de gjør, men i hvordan de gjør det. De har en radikalt ulik holdning eller innstilling mot verden.

Høyre hjernehalvdel gir oss «det store bildet». Den er innstilt på å bearbeide levende vesener og oppfatte helhetlige mønstre og betydninger. Den sørger for vår grunnleggende forbindelse med virkeligheten. Venstre halvdel er «sendebud» for den høyre. Den har til oppgave å manipulere den primære virkeligheten, analysere den og dele den opp i definerte enkeltdeler som den kan kontrollere. Den kan fokusere på de minste detaljer, men mister kontakten med alt annet når den gjør det. Uten høyre hjernehalvdel, kan den fort drive rundt uten mål og mening.

McGilchrist sierat venstre hjernehalvdel (sendebudet) har tilranet seg makt fra den høyre (mesteren) etter den industrielle revolusjon. Dermed er den venstre – som konvensjonell hjerneforskning hevder – blitt dominerende. Venstresidens krav til klarhet skaper et strengt regime av enten/eller. Den insisterer på at ting er enten svart eller hvitt, sant eller usant, i motsetning til høyresidens åpenhet for metaforer og en både-og holdning. Materialisme er i seg selv et produkt av venstresidens tendens til å dele alt opp i lett håndterbare biter. Det er derfor ikke overraskende at materialistisk innstilte nevroforskere ønsker å se venstre hjernehalvdel som sjef.

Vi har allerede en intuitiv følelse av en verden som er mye mer helhetlig, det vil si mye mer forbundet i en sammenheng, mye mer levende. Det er en verden vi i mye større grad bebodde da vi var barn, og som vi har når vi for eksempel lytter til musikk, leser poesi eller rett og slett bare slapper av. Problemet er at denne andre verdenen ikke er umiddelbart kommuniserbar i ord, i det minste ikke gjennom faktabasert prosa som venstresiden vil akseptere. Vi forsøker å bruke språket på en måte som det ikke er skapt for (det språk som i overveiende grad er venstresidens redskap for å organisere verden).

Folk som opplever følelsen av helhet, og da fra høyresiden, har vansker med å formidle denne opplevelsen til andre. Ordene de har til rådighet er kun de venstresiden benytter i sine daglige gjøremål. Hvis du ikke selv har hatt en lignende opplevelse, vil ikke disse ordene si deg noe mer enn du er vant til, og du vil ikke ane hva vennen din snakker om.

Den umiddelbare persepsjon tilhører venstre hjernehalvdel, mens høyresiden tar seg av meningspersepsjon. Umiddelbar persepsjon gir oss nakne fakta, de separate tingene som fyller bevisstheten. Meningspersepsjon er limet som binder disse adskilte bitene sammen til et hele og gir dem mening. Den ene delen gjør det mulig for oss å «utnytte verden og hverandre», å distansere oss for å kunne manipulere bitene. Den andre hjelper oss til å være «innbyggere og sammen være verdens gode betjenter».

Poenget er ikke å favorisere den ene eller den andre hjernehalvdelen. Poenger er å se hvordan en modus har oppnådd en slags overlegenhet og aksept i vår erfaring, mens den andre er blitt forholdsvis ignorert. Vi behøver ikke være så opptatt av en streng plassering av de to formene i de to cerebrale hemisfærene. Det viktige er å anerkjenne at vi faktisk har disse to måtene å forholde oss til virkeligheten på. Vi trenger begge hjernehalvdeler og begge former for bevissthet for å være hele mennesker.

Boken «Ansvaret» av Gary Lachman ble gitt ut på Flux i 2014.