Små handlinger forandrer også verden
La oss slutte å følge atskillelsens logikk, som devaluerer det beskjedne og personlige, skriver Charles Eisenstein.
For mange år siden var min daværende kone, Patsy, eiendomsmegler. Klienten hennes hadde en mor, fru K., som var uhelbredelig syk og bodde i et forfallent hus utenfor byen. En dag da Patsy kom til huset for å ta noen mål, fant hun fru K. liggende på gulvet i sin egen urin og avføring, ute av stand til å komme seg opp. Patsy brukte en time på å vaske og stelle henne, og ga henne suppen hun hadde kjøpt til lunsj. Fru K. hadde ikke fått i seg skikkelig næring på lenge fordi sønnen hadde to jobber og bodde en times reise unna. Hun døde like etterpå, og neste dag falt huset sammen, som om det var fru K. sine vaner og minner som hadde holdt det sammen.
På det tidspunktet tenkte ikke Patsy at en naturlig menneskelig reaksjon overfor en kvinne i nød skulle eller kunne forandre verden. Det streifet henne ikke, noe det heller ikke burde. Valget hennes sto mellom medmenneskelighet og et hektisk program. Det var en del av henne som henne tenkte: «Ring politiet, du mister avtalene dine, dette er ikke ditt ansvar, hvilken rolle spiller det …» Men en annen del av henne visste at det spilte noen rolle. Det er altfor mange stemmer som forteller oss at vi skal glemme kjærlighet og medmenneskelighet og ofre det som er viktig her og nå til fordel for det som tilsynelatende er mer praktisk og nyttig. Og her finner vi botemiddelet for fortvilelsen: Ved å gi slipp på våre illusjoner om det nyttige og praktiske, gjenoppretter vi forståelsen for umiddelbare behov og gir rom for de ubevisste, tilsynelatende unyttige handlingene som fremkaller mirakler.
Noen av dere tenker nå utvilsomt: «Det ser ut til at Eisenstein tror at hvis alle bare fokuserer på å ta seg av bestemoren sin og plukke søppel i parken, så vil global oppvarming, imperialisme, rasisme og resten av de katastrofale problemene planeten står overfor, løse seg selv på magisk vis. Han fremmer en farlig passivitet og selvtilfredshet som lar folk tro de gjør noe viktig mens verden brenner.»
De personlige, nære eller usynlige handlingene jeg har snakket om, utelukker ikke andre typer handlinger, som å skrive en bok eller organisere en boikott. Det er faktisk heller slik at hvis man lytter til kallet fra de første, og stoler på at de melder seg til rett tid på rett sted, vil man forholde seg på samme måte til de siste. Jeg snakker om en massebevegelse inn i et sted av enhet, og at vi handler ut fra dette stedet i enhver situasjon. Universet påkaller våre forskjellige gaver på forskjellige tidspunkt. Når det er behov for det beskjedne og personlige, så skal vi merke oss det, slik at vi tillegger oss vanen med å merke oss det også når det blir stort og offentlig. La oss slutte å følge atskillelsens logikk, som devaluerer det beskjedne og personlige.
Tenk deg at du ligger for døden og ser tilbake på livet ditt. Hvilke øyeblikk vil fremstå som de mest verdifulle? Hvilke valg vil du være mest takknemlig for? For Patsy vil hjelpen hun ga den syke kvinnen, være mye viktigere enn noe hus hun fikk solgt. Når jeg ligger for døden, vil jeg være takknemlig for hvert valg som handlet om tilknytning, kjærlighet og det å være til hjelp.Kan du tenke deg et univers hvor en slik innsikt på dødsleiet er feil? Vil du akseptere et univers hvor vi må gjøre oss uimottakelige for disse tingenes for å kunne jobbe mer effektivt for å redde planeten?Innser du at ved å herde oss selv mot vår egen medmenneskelighet, er det vi selv som har ført oss inn i denne håpløse situasjonen til å begynne med?
Les mer om boken «En vakrere verden er mulig» av Charles Eisenstein.