Kjærlighet er ikke det du tror

Vår kultur gir oss et bestemt syn på hva kjærlighet er. Det kan hindre oss i å nyte godt av vitenskapelige funn om kjærlighetens natur. 

For å få fullt utbytte av hva den nye forskningen på kjærlighet har å by på, må du tenke helt nytt om hva du tror kjærlighet er. Du må glemme den type kjærlighet de synger om på radio. Det handler nemlig ikke om begjær, eller trang til berøring fra et nytt par hender. Du kan også se bort fra de definisjonene av kjærlighet du lærte av familien din, de som krever at du elsker familiemedlemmene dine ubetinget, uavhengig av handlingene deres.

Jeg vil også be deg om å glemme kjærligheten som et spesielt bånd mellom deg og en annen person, det være seg ektefelle, partner, eller sjelevenn. Og har du endt opp med å se på kjærlighet som en forpliktelse, et løfte gitt ved ekteskapsinngåelse eller en annen type seremoni, må du forberede deg på en komplett snuoperasjon. Jeg ber deg om å legge til side alle dine tidligere oppfatninger av hva kjærlighet er, og heller vurdere en oppgradering. Love 2.0 tilbyr et annerledes perspektiv – kroppens perspektiv.

Om en journalist eller en nysgjerrig middagsgjest skulle spørre deg om hvordan du definerer kjærlighet, ville svaret sannsynligvis avspeilet en miks av den kulturen du lever i og dine egne dypt personlige erfaringer. Uansett hvor gjennomtenkt og velformulert svaret ditt måtte være, er jeg trygg på at kroppen din har sin egen – og helt annerledes – definisjon på hva kjærlighet er. Det er denne type kjærlighet boken handler om. Kjærlighet er ikke seksuelt begjær eller slektskapets blodsbånd. Heller ikke er det en spesiell tosomhet eller en forpliktelse. Riktignok er kjærlighet nært knyttet til alle disse viktige konseptene. Men jeg ønsker å vise deg at ingen av dem er i stand til å fange kjærlighetens ekte innhold slik kroppen din opplever den.

Den kjærlighetsvisjonen jeg vil tilby, krever et radikalt skifte. Du må vinke farvel til ting du tidligere har trodd. Det er på tide å oppgradere synet på kjærlighet. Kjærlighet handler ikke om en kategori relasjoner. Det er heller ikke noe «der ute» som du kan falle inn i – eller noen år senere – falle ut av. Å se på kjærlighet som et spesielt bånd mellom to mennesker, er svært vanlig, men likevel misforstått. Et slikt bånd kan vare i årevis – eller med tilstrekkelig innsats, gjennom et helt liv. Å være del av i det minste ett slikt forhold er utvilsomt essensielt for både helse og lykkefølelse. Men likevel, tosomheten og de forpliktelsene vi ofte bygger rundt den, bør heller forstås som kjærlighetens konsekvens – det endelige produkt av mange små øyeblikk som fyller deg med kjærlighet – og ikke som selve kjærligheten.

Når du setter likhetstegn mellom kjærlighet og intime relasjoner, kan kjærligheten virke forvirrende. Den kan føles fantastisk, men den kan også gjøre uendelig vondt. Noen ganger løfter den deg opp på en bølge av løfter om en lykkelig fremtid, mens den andre ganger trykker deg ned, tynget av skamfølelse over dine egne mangler eller av dårlig samvittighet over noe som skulle vært ugjort. Når du begrenser ditt syn på hva kjærlighet er til å dreie seg om forhold eller forpliktelser, ligner kjærlighet fort et komplekst og forvirrende villnis av følelser, forventninger og usikkerhet. Når vi på den annen side vender blikket i retning av kroppens egen definisjon på kjærlighet, åpner det seg en sti som skjærer gjennom villniset og leder deg i retning av et nytt og bedre liv.

Det gjenstår fortsatt litt ugress som må lukes bort. Derfor ber jeg deg forkaste enda noen flere av de mest kjente oppfatningene av hva kjærlighet er, for eksempel at kjærlighet er forbeholdt den eneste ene andre eller noen få utvalgte; at den er varig, og at den er ubetinget. Disse utbredte og dypfølte oppfatningene er ofte uttrykk for håp og ønsker heller enn virkelighet. De representerer folks svermerier om drømmepartneren de ennå ikke har møtt. Kjærlighet, slik kroppen din definerer den, er ikke ekskluderende. Den er ikke eksklusivt forbeholdt din sjelevenn, din indre krets av venner, slekten din, eller dem du kaller dine kjære. Kjærligheten viser seg å favne mye bredere enn vi er lært opp til å tro.

Og kjærlighetens tidsspenn er betydelig kortere enn vi vanligvis ser for oss. Kjærlighet er, som du vil få se, ikke varig. Den er faktisk mye mer flyktig enn de fleste av oss vil ta inn over seg. På den andre siden er kroppens versjon av kjærlighet fornybar i det uendelige. Det kanskje mest utfordrende er å akseptere at kjærlighet ikke er ubetinget. Den oppstår ikke uavhengig av omstendigheter. Tvert imot vil du oppdage at den kjærligheten kroppen din higer etter, er ekstremt finstemt overfor omgivelsene vi tilbyr den, og at kjærlighet blomstrer i takt med hvordan disse omgivelsene legges til rette. Det vakre er at når du forstår hva som får kjærlighet til å blomstre, kan du oppleve kjærlighet utallige ganger hver dag!

Les mer om hva som får kjærligheten til å blomstre i Barbara Fredricksons bok «Love 2.0».