Jeg skal fortelle deg en hemmelighet: Månen er en mozzarella-ost! Jeg har lovet månefolkene å holde tett om dette, men skitt. Folk vil ikke tro meg uansett. De vil si at jeg er gal. Men ikke glem at bare den gale er normal i en gal verden.

Å bli pappa er jo stort, kanskje det aller største. Men det å kombinere jobb og småbarnsliv er ikke nødvendigvis en vinn-vinnsituasjon. Noen ganger er det heller en typisk og rendyrket tap-tapsituasjon.

Etter ulykken har Magne hatt en merkelig hjerneskade. Han føler ingen smerte hvis du riper ham i huden, stikker ham med nåler eller sparker ham i skrittet. Men han føler smerte, til og med voldsom smerte, hvis han for eksempel ser for mye gult, spiser oliven, hører en operasanger synge en høy C, eller forsnakker seg.

Birger hadde vært vegetarianer i over førti år. Men nå skulle han riktig fråtse i svinekoteletter og kyllingbryst. Birger hadde alltid hatt lyst på kjøtt, men i over førti år hadde han tappert og prinsippfast kjempet mot. Nå kunne han endelig spise kjøtt med god samvittighet.

Spåkona Jun hadde suksess i basarene i Beijing. Når Juns tjenester var så etterspurt, skyldtes ikke det at hun alltid hadde rett, men at hun var døvstum. Hun insisterte på å sitte bak et skjermbrett og kommunisere med kundene ved hjelp av små lapper som ble levert frem og tilbake gjennom et forheng.

Det er viktig med samhold på jobben. Noen ganger kan dette samholdet boble ut fra gode opplevelser man deler sammen, kollektive mestringssituasjoner eller lune kommentarer rundt kaffeautomaten. Noen ganger også til nød gleden over å ha overlevd en gjennomsnitts intimsoneoverskridelse på et eller annet lunefullt teambuildingseminar.

“Velkommen til en helt ny øvelse i dette OL, nemlig 100 meter for skilpadde og menneske. Jeg heter Zenon og skal kommentere løpet. Men jeg må advare dere: Dette er faktisk ikke så veldig spennende. For mennesket, Akilles, har nemlig tabbet seg ut noe skikkelig. Han har gitt skilpadden 50 meter forsprang! Og det betyr at Akilles rett og slett ikke kan vinne. La meg forklare.

Jakob hadde i mange år drømt om å bygge en maskin som gjorde det mulig å se ting fra et absolutt overordnet perspektiv. Så å si fra Guds synsvinkel kunne han da oppleve sin egen plass i universet. Nå sto han klar til å teste maskinen, men ble plutselig i tvil om det hele kunne være en kjempetabbe. Det var et science fiction program på 1990-tallet som hadde satt ham på ideen. Der var folk blitt aldeles knust av å innse hvor ubetydelige livene deres var i et større perspektiv.

De fleste elevene strammer seg opp ved skolestart, og ser fram til en ny begynnelse og mulig faglig restart. Likevel blir mange innhentet av virkeligheten og personlighetens ugjenkallelige tyngdekraft nå utpå høsten.

Astrid reiser alltid med sin egen teletransporter. Turen fra Jorden til Mars pleide å ta flere måneder, i fullpakkede romskip som ikke sjelden var utsatt for ulykker. Astrids Teletransport Express (ATE) skapte en helt ny situasjon for de reisende. Samme turen tar bare noen få minutter, og så langt har det ikke skjedd en eneste ulykke.

I gamle dager var politikere mennesker som ikke hadde minste peiling på økonomi! Og likevel tok de viktige avgjørelser om skatter og lignende. Verden gikk litt framover da det ble opprettet banker som fikk ansvar for å regulere renten. Men det store gjennombruddet kom da datamaskiner ble i stand til å styre økonomien. Klassikeren PerKleppe4, for eksempel, styrte Norges økonomi i over 20 år med jevnt god vekst, uten børskrakk, og med lav arbeidsløshet.

Merete var ingen matematiker. Men nå var hun overbevist om at hun hadde oppdaget et vanntett system for å bli rik ved rulettbordet. I flere dager hadde hun sittet og observert. Sakte men sikkert hadde et mønster vist seg. Overraskende ofte havnet nemlig ballen i røde eller svarte hull flere ganger på rad. Men at ballen havnet på samme farge fem ganger på rad, var veldig uvanlig, Og seks ganger på rad, det skjedde nesten aldri.

Ellen sto på klippene og så ned på stranden. En mann tegnet et bilde i sanden. Et veldig interessant bilde. Det var et merkelig ansikt, ikke realistisk, men på en måte sett fra mange vinkler samtidig. Faktisk så det helt ut som en Picasso. Idet tanken slo ned i Ellen, ble hun nesten svimmel. Hun fant fram kikkerten og rettet den mot mannen der nede. Himmel og hav! Det var Picasso!

Mange tror nok at hjerneaktiviteten hos en lærer i ferien er på nivå med en gjennomsnittlig snegle eller et annet vegeterende, virvelløst vesen. De skulle bare ha visst i hvilken grad episoder og hendelser fra skoleåret avspilles i hjernen, hvordan det funderes over nye innfallsmetoder og prosjekter og hvordan det leses og studeres. Her er naturligvis ingen pålagt denne aktiviteten, men et uhorvelig stort antall lærere er opptatt av å forbedre undervisningen sin.

Finnes det noe så innlysende at det er hevet over tvil? Kan det ikke hende at livet bare er en drøm, eller at verden bare er en illusjon? Disse ideene er nok ganske skrudde. Men de lar seg tenke. Det i seg selv viser at det er mulig å tvile på at den fysiske verden eksisterer.

Det Gøran ikke vet om fargen blå, er ikke verdt å vite. Han er en vitenskapsmann som har viet sitt liv til å analysere fargen blå. Han kan fortelle deg hvorfor grønt og gult blir blått, hvorfor blåveisen er blå, hva blåfargen symboliserer for kineserne, og så videre i det uendelige. I seg selv ville ikke dette vært så uvanlig om det ikke hadde vært for at Gøran er helt fargeblind. Han kan overhodet ikke se farger. Hans verden ser ut som en svart-hvitt film.

Epifenomenia var en helt spesiell planet. Alt sammen lignet Jorden på en prikk, bortsett fra én eneste detalj, som til gjengjeld var ganske viktig.

Helt siden den skjebnesvangre ulykken hadde Børge levd på en tank. Kroppen var helt ødelagt, men kirurgene hadde greid å redde hjernen. Det var ikke så mange år tidligere at de hadde begynt å holde hjerner i live slik at de kunne opereres inn i en kropp så snart man fant en egnet donor.

Hva ville du sett hvis du kunne se verden gjennom andres øyne? For Cecilie var dette mer enn et hypotetisk spørsmål. Hun hadde akkurat prøvd det revolusjonerende produktet U-View. Man kunne koble seg selv til en annen person og se akkurat det den andre så, akkurat slik den andre så det.

I dag har jeg gått til sak mot ’eieren’ min, Gunnar, med hjemmel i § 4 (1) i Europeisk Konvensjon om Menneskerettigheter. Der står det: ’Ingen skal være en annens slave eller tjener’. Helt siden Gunnar fanget meg i Venezuela har jeg vært holdt i fangenskap, uten penger og egne eiendeler. Det kan vel ikke være riktig?