Utbrentes møte med helsevesen og NAV
Bokutdrag fra “Tatt av jobben” av Torill Larsen
Visste du at…
WHO definerte utbrenthet som en sykdom i 2019, men at diagnosesystemet ennå ikke er trådt i kraft i Norge? Dette innebærer at utbrenthet ikke regnes som en sykdomsdiagnose her til lands, og dermed heller ikke gir rett til sykemelding. Dette får konsekvenser det er viktig å være klar over.
Mange blir på grunn av dette tildelt en annen diagnose som grunnlag for sykemeldingen, for eksempel depresjon. Selv om noen utbrente også kan være deprimerte, gjelder ikke dette alle. Dette får betydning for rådgivningen du mottar. For eksempel er det viktig å merke seg at der hvor deprimerte kan ha godt av fokus på fysisk aktivitet, kan trening forverre tilstanden for den som er utbrent.
I boken “Tatt av jobben – fra utbrenthet til ny gnist, mestring og mening” belyser veileder Torill Larsen alle aspekter ved det å være utbrent, og gir gode råd om hvordan du best kan navigere i møte med blant annet helsevesen, NAV og arbeidsgiver. Her følger et redigert utdrag fra boken.
—
Da jeg ble sykmeldt fra avdelingslederstillingen på grunn av utbrenthet, tok det like lang tid som et svangerskap før jeg begynte å bli klar for å møte verden igjen. Dessverre var det ingen som fremmet noe forslag om en langsom og forsiktig tilbakeføring til jobb.
I dag er nok både arbeidsgivere, NAV og helsevesenet mer bevisste på at en gradvis og i mange tilfeller langsom opptrapping kan være hensiktsmessig for å unngå tilbakefall. Det er også bred enighet om at tilbakefall knyttet til utbrenthet innebærer en risiko for at veien tilbake kan bli enda tyngre og lengre enn første gang. Kanskje handler det om at et tilbakefall fører med seg en viss motløshet, og at håpet og troen på å komme tilbake i jobb er blitt svekket gjennom et feilslått forsøk.
For i langvarige og utfordrende prosesser er håp og tro noen av de viktigste livbøyene vi har.
Forventninger, holdninger og sårbarhet
Som veileder er jeg opptatt av å styrke menneskers bevissthet om hvordan våre forventninger, holdninger, tanker og følelser påvirker det vi opplever. Viktigheten av hele tiden å ta bevisste valg når det gjelder hva som foregår på innsiden av deg, kan derfor ikke understrekes nok. Frykt, engstelse, tvil, irritasjon og sinne bringer færre gode erfaringer enn tillit, tro, håp og gode intensjoner.
Grunnen til at dette temaet innleder kapitlet, er at vi nå skal ta for oss møtet med helsevesenet, arbeidsgiver og NAV. Etter å ha jobbet med hundrevis av mennesker i sårbare livssituasjoner vet jeg godt hvor viktig det er å bli møtt med forståelse, vennlighet, respekt og gjensidig tillit hos disse instansene. Jeg er også fullstendig klar over at det i svært mange tilfeller ikke oppleves slik.
Hvis du i det hele tatt er så heldig å ha en fastlege, er det slett ingen selvfølge at kjemien mellom deg og legen din er perfekt. Kanskje synes du også at det er vanskelig å få forklart alt som er viktig, i løpet av 20 minutter, eller du erfarer at hjernetåke hindrer deg i å oppfatte hva legen sier til deg. Lange ventelister hos spesialister og behandlere skaper mye frustrasjon. Og selv om NAV består av mange tusen kompetente og empatiske veiledere, kan selve systemet noen ganger være en kilde til stor fortvilelse.
Fortell hvordan du har det
Utbrenthet gjør deg mer sårbar enn ellers, og i mange tilfeller kan du komme til å føle deg nærmest hudløs. Da er det ikke til å unngå at det smerter når noen blir litt hardhendte, risper deg opp og strør salt i såret. Nettopp derfor oppfordrer jeg deg til å forvente det beste og ikke møte hjelpeapparatet fylt av forutinntatte meninger og negative forventninger. Du har ingenting å tape, men alt å vinne på å velge et positivt fokus. Husk hele tiden på at hjelpeapparatet er der for å hjelpe og støtte deg i prosessen med å bli frisk og komme tilbake til arbeid. Prøv derfor å unngå å motarbeide din egen prosess.
Gjør hva du kan for å endre det som ikke er positivt. En viktig del av en slik endring foregår som sagt inni deg selv. Forvent aldri at andre mennesker skal lese tankene dine og forstå hva akkurat du har behov for. Uansett hvor kloke og erfarne de er, vil personene i hjelpeapparatet ditt være helt avhengige av at du sier fra hvordan du har det, og hva du har behov for. På den måten setter du dem bedre i stand til å hjelpe deg. Enkelte mennesker er dyktige til å stille de gode spørsmålene, andre er ikke like rutinerte.
Nyttige tips: Stikkordsliste og støtteperson
Det kan være en fordel at du på forhånd skriver ned hva du vil få fram i løpet av en samtale, og at du er bevisst på hva du ønsker å få ut av samtalen. I en tilstand av utbrenthet er det ofte vanskelig å huske og å sette ord på alle de smarte og viktige poengene du har tenkt på før møtet med legen, arbeidsgiver, NAV-veileder eller andre i nettverket av hjelpeinstanser.
Og hvis du er i tvil om din egen evne til å delta aktivt i kommunikasjonen, anbefaler jeg at du etter avtale tar med deg en person du stoler på, som forstår deg og behovene dine, og som kan bistå deg i møte med hjelpeapparatet. Til tross for at jeg vanligvis er rimelig god til å kommunisere, er det ikke lenge siden jeg selv tok med meg en venninne i et slikt møte, etter å ha blitt rammet av utmattelse som følge av covid. Det føltes trygt å vite at hun kunne trå til hvis jeg selv ikke mestret situasjonen.
Ofte er 100% sykmelding nødvendig
Fastlegen er gjerne den du først henvender deg til når symptomene på utbrenthet viser seg. Å føle seg ivaretatt og tatt på alvor er særdeles viktig i en situasjon med utbrenthet. Hvis du opplever dialogen med fastlegen din som svært vanskelig over tid, råder jeg deg til å bytte fastlege.
Marit Hvidsten, som er rådgiver og klinisk spesialist i sykepleie, holdt et interessant foredrag om utbrenthet på en konferanse jeg deltok på i 2022. Hun forteller at det er mange som ikke er komfortable med å gå til fastlegen sin og si at de er fysisk og psykisk sliten. Ikke alle blir møtt på en god måte, for det er stor variasjon på kunnskapsnivået hos fastleger.
Hun legger stor vekt på betydningen av å forebygge utbrenthet. Men har du først «møtt veggen», skal du være klar over at 100 % sykmelding anbefales på det sterkeste. Hvidsten har erfart at med en redusert sykmelding jobber de fleste mer enn de burde, og de får derfor ikke den hvilen de trenger. Det blir for vanskelig å prioritere. Ofte trenger man å få jobben litt på avstand slik at man får tid til refleksjon og til å starte en endringsprosess.
Hvidsten forteller videre at det ikke er lett å få personer i målgruppen til å ta imot en sykmelding, og særlig ikke en som er lang. Man tror ofte at man skal klare å komme tilbake i jobb etter en uke eller to. Hvis du ser tilbake på innledningen til kapittel 1, forstår du sikkert at forfatteren følte seg truffet!
Utbrenthet gir ikke rett til sykemelding
Når det gjelder sykmelding, er det en faktor du skal være klar over. Ifølge Hvidsten er ikke utbrenthet per i dag en klinisk diagnose som gir rett til sykmelding her i landet. Siden utbrenthet ikke regnes som en sykdom, men som et yrkesfenomen, kommer det heller ikke inn under folketrygdlovens yrkessykdomsbegrep og da heller ikke under lov om yrkesskadeforsikring. I Sverige er derimot utbrenthet akseptert som en svært alvorlig stressrelatert diagnose (utmattelsessyndrom), allerede siden 2003. For å innhente kunnskap og informasjon om utbrenthet bør man se til Sverige, forklarer Hvidsten.
I 2019 bestemte WHO seg for å anerkjenne utbrenthet som en sykdom. WHOs definisjon av utbrenthet lyder:
Et syndrom som er et resultat av kronisk stress på arbeidsplassen som ikke har blitt håndtert på en vellykket måte.
Det kan imidlertid ta opptil flere år før det nye diagnosesystemet trer i kraft i Norge. I mellomtiden er det greit å være klar over at utbrenthet ikke gir rett til sykmelding. Med tanke på hvor viktig det er med sykmelding ved utbrenthet, kan dette være et problem. Det innebærer at man må bli sykmeldt for noe annet, og kanskje akseptere en diagnose man ikke har, for eksempel depresjon. «Noen utbrente er deprimerte, men ikke alle, og man er ikke sikker på om depresjonen kom før eller etter utbrentheten», forklarer Hvidsten. Kanskje blir man sendt videre i helsevesenet basert på en diagnose som ikke er riktig for den det gjelder.
Riktig veiledning avhenger av riktig diagnose
På bakgrunn av sin kompetanse og omfattende erfaring fra arbeid med mange som har «møtt veggen», peker Marit Hvidsten på viktigheten av god utredning og diagnostikk. Hun understreker imidlertid at man ikke vil ha gode diagnosemanualer før utbrenthet faktisk blir en diagnose.
For å få utbrente på beina igjen når batteriet er blitt flatt, vektlegger hun videre viktigheten av at helsevesenet kan gi gode råd som virker. Hun forklarer at utbrente trenger samtaleterapi, noe som kan bidra til forståelse av hva som har ført til utbrentheten, og til aksept av situasjonen. Hvis arbeidsplassen din er tilknyttet bedriftshelsetjenesten, er det mulig å få noen timer med terapi.
Av andre tiltak som kan bidra til restitusjon, nevner Hvidsten tilpasset fysisk aktivitet. Her er det viktig at du selv er med på å styre prosessen. De som lider av depresjon, blir anbefalt fysisk aktivitet, mens når man lider av utbrenthet, skal man ha hvile. Det kan være en utfordring hvis man har begge deler, eller dersom man blir feildiagnostisert med depresjon. Utbrente må ha lite aktivitet og utvide etter hvert.
Refleksjonsspørsmål: Du og hjelpeapparatet ditt
1. Hva slags støtte ønsker du deg fra ledelsen og kollegene på jobben din? Vær så konkret som mulig!
2. Hvilke personer på arbeidsplassen din kan du snakke med om dette?
3. Hvilken hjelp mottar du fra fagpersoner i hjelpeapparatet? Er det nok, eller trenger du noe annet, og i så fall hva?
4. Hvilke deler av prosessen din fører deg inn i offermentalitet og selvmedlidenhet?
5. Hvilke valg, handlinger og steg i prosessen din gjør deg mer kraftfull?
—
Kilder:
https://sykepleien.no/2019/05/who-anerkjenner-utbrenthet-som-sykdom
https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/utbrenthet
Aktuelle podkastepisoder og bokutdrag:
Produkter
Relaterte artikler
