Læring for levende lokalsamfunn
Gustavo Esteva gjorde kometkarriere ved å trosse egne verdier. Så snudde han helt om, og startet et lærested for Mexicos fattige. Unitierra gir folk kunnskap og selvtillit til å berike lokalsamfunnet.
Gustavo Esteva er en meksikansk aktivist, født i 1936. Som 15-åring ble han nødt til å forsørge hele storfamilien, og snart ble han den yngste som noensinne hadde fått lederansvar i IBM. Senere jobbet han for flere store selskaper, i strid med sine egne verdier. Han måtte skape lojale arbeidere som kjempet for selskapets interesser. Så fant han veien til styresmaktene, hvor han planla offentlige budsjetter. Samtidig skrev han sin første bok: «Economy and Alienation». Selv sier han: «Jeg formulerte en holdning til forandring som ikke krevde vold».
Utdanning med mening
Fra 1970 til 1976 var han en høytstående embedsmann i regjeringen til president Echeverría. Etter dette mistet han all tro på myndighetenes utviklingsprogrammer. De virket mot sin hensikt, og skadet bare dem de ville hjelpe. I 1983 møtte han den østerrikske filosofen Ivan Illich, som ble en stor inspirasjonskilde.I 2001 gikk Esteva sammen med grasrotorganisasjoner og skapte Unitierra (Universidad de la Tierra). Han hadde lenge sett Mexicos urbefolkning gjøre opprør mot utdanningssystemet. Disse menneskene visste godt at skolen ikke lærte barna det de trengte for å berike lokalsamfunnet. Barna forsvant i byene, og fikk ikke en gang jobber de var utdannet til. En studie viser at kun 8 prosent av nyutdannede fra meksikanske universiteter får anledning til å jobbe med sitt fagfelt. Jurister og ingeniører kjører drosje og står i salgsboder.Unitierra ville heller gi landsbyfolketbrukbar lærdom. I dag opererer de i hundrevis av lokalsamfunn i Oaxaca, Chapas og Guerrero — de mest «økonomisk underutviklede» provinsene i Mexico.
«Vår utfordring ble å gjenskape lokalsamfunnet i byen. Å skape et sosialt miljø der alle kunne lære, uansett alder. Vi overrasket oss selv da vi oppdaget hvor enkelt det kunne være å skape alternativer, og hvor mange som var interessert», skriver Gustavo Esteva i Yes! Magazine.
Lystbetont
Unitierra underviser i fag som alternativ teknologi, landbruk, medieproduksjon, alternativ medisin og alternativ samfunnsforskning. Studentene er lærlinger hos noen som jobber innen feltet. I tillegg kan de delta på workshops.«Studentene våre lærer raskere enn vi forventet. Etter noen måneder blir de vanligvis kalt hjem til lokalsamfunnet, for å praktisere det de har lært. De gjør stor nytte for seg. Noen kombinerer ulike lærdommer på en kreativ måte. En kombinerte for eksempel økologisk landbruk med folkelig arkitektur. Han tilbyr ikke profesjonelle tjenester for å gjøre karriere og bli rik. Han er et verdsatt medlem av lokalsamfunnet», skriver Esteva.
Unitierra produserer ikke profesjonelle. De har skapt et sosialt lærested, hvor folk trives mens de lærer i fellesskap. Et opphold ved Unitierra er ingen ferie, selv om elevene ikke har formelle forpliktelser. De har disiplin og ansvar overfor hverandre. Som Ivan Illich sier det: «Sann læring kan bare være lystbetont praksis hos frie mennesker». Han har også sagt at forbrukersamfunnet gjør oss til fanger — enten av avhengighet eller av misunnelse.
Vi kan starte nå
En annen inspirasjonskilde for Unitierra er sosiologen Paul Goodman, som en gang skrev følgende:
Tenk deg at du fikk oppleve den revolusjonen du snakker og drømmer om. Tenk om din side vant, og du fikk den type samfunn du ville ha. Hvordan ville du selv leve i dette samfunnet? Hva enn du ville gjort, begynn å gjøre det nå! Når du møter hindringer — mennesker eller ting som ikke vil la deg leve slik — finn ut hvordan du kan gå forbi eller fjerne hinderet. Da vil din politikk bli konkret og praktisk.
Vi trenger altså ikke å vente til 100 millioner mennesker er enige med oss. Vi kan starte nå. Når vi finner ut at vi klarer å gjøre noe, beviser det at andre også kan gjøre det.
Unitierra gir studentene et vitnemål som viser hva de virkelig kan, ikke hvor mange timer de har hatt undervisning. Eldre og vise i lokalsamfunnet kan også få diplomer. Kanskje har de aldri gått på skole, men kompetansen deres kan bekreftes av andre i samfunnet. Unitierra bruker storsamfunnets symboler på sin egen måte, for å feire lokalbefolkningens kompetanse og øke deres verdighet.«Et vitnemål fra Unitierra gir ikke rett til å kreve en jobb eller et privilegium. I den forstand er det ubrukelig. Men det symboliserer studentenes forpliktelse til lokalsamfunnet. Og kompetansen deres gir dem sosial anerkjennelse. 100 prosent av våre «kandidater» gjør produktivt arbeid innen feltet de studerte», skriver Esteva.