Teori for en ny bevissthet
Ofte når vi prøver å skape noe nytt, gjentar vi bare det gamle. Vi går ikke dypt nok, sier Otto Scharmer, som viser vei til ekte innovasjon.
Scharmer er professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). I mars kom han til Norge for å legge fram sin U-teori. Han mener at vi må finne opp flere samfunnssektorer på nytt, deriblant næringslivet. Mer av det gamle fungerer ikke lenger. Han ser også en ny holdning hos studenter han møter. For få år siden var de mest opptatt av en karriere på Wall Street, hvor de kunne tjene masse penger. Nå sier de aller fleste at de vil bidra til en bedre verden – samtidig som de tjener penger.
I en tradisjonell innovasjonsmodell har vi en idé, setter den i verk og ser hvordan det går. Scharmer vil utvide modellen. Hans U begynner øverst til vestre med downloading. Her tilegner vi oss eksisterende kunnskap om problemet vi skal løse. Neste fase er seeing, hvor vi ser på problemet fra alle kanter med friske øyne, uten å bedømme det. Så kommer sensing, hvor vi åpner hjertet og setter oss i andre menneskers sted. I bunn av U'en kommer presencing (en blanding av sensing og presence), hvor vi gir slipp på det gamle og stiller oss spørsmålene: Hvem er jeg egentlig? Hva ønsker jeg egentlig å gjøre?
Neste skritt tar oss opp på den andre siden av U'en, med crystallizing. Her formulerer vi en visjon i pakt med det vi fant ut i forrige punkt. Så kommer prototyping, der vi tester ut konkrete løsninger i tråd med visjonen. Siste punkt er performing, der vi gjør vellykkede prototyper til ny praksis.
En politiker som når bunnen av U'en, vil kanskje finne ut at han egentlig ønsker å gi folk eierskap til samfunnet. Han får en visjon: Hva om folk følte at de kunne delta i viktige avgjørelser? Da ville de ta bedre vare på samfunnet sitt. Prototypen kan være å teste ut en ordning med flere folkeavstemninger. Slik kan politikeren fornye demokratiet. Men U-teorien kan også brukes til innovasjon i langt mindre målestokk. Enhver kan teste ut prosessen på et felt hvor de ønsker forandring.Vanligvis nøyer vi oss med det som er øverst på de to «stilkene» av U'en. Vi tar for oss eksisterende kunnskap, prøver å se den fra en ny vinkel, og hopper rett til utprøving og implementering av det nye. Scharmer vil ha en dypere prosess, der vi både kan være empatiske og finne ut hva vi dypest sett ønsker. Slik kan vi unngå kynisme, og lære mer om våre egentlige behov.Uansett hvor fikse ideer vi har, nytter det ikke alltid å fortsette med det samme rammeverket. Vi må være villige til å spørre oss hva vi egentlig vil, og la denne bevisstheten ligge til grunn for våre handlinger. Jeg forholder meg til dette slik, altså blir utfallet slik, lyder Scharmers mantra.
«Jeg tror at å tenke og handle ut fra helheten vil bli et nøkkelkjennetegn på innovasjon og produksjon i fremtiden. Mange bedrifter, særlig innen IT, snakker nå om partnerskap og veven av samarbeidspartnere som økosystemer. De tenker med andre ord på hvordan de kan utvikle systemet, sammenhengen. Enheten er ikke lenger det enkelte firmaet. Alle du har med å gjøre er del av økosystemet».Otto Scharmer i boken Levende økonomi (i samtale med Christian Egge).