Bli en bevisst forbruker
I mange år har produkter vært laget med en viss levetid. Det er ikke kunnskap det står på — de samme produktene kunne vart mye lenger. Nå har forbrukere begynt å protestere mot den miljøskadelige praksisen.
For ti år siden gikk jeg til Spaceworld med MiniDisc-spilleren min, for å kjøpe strømkabel til den. Spilleren ble kjøpt på 90-tallet, og var derfor «gammel». Da jeg viste den til ekspeditøren, sa han: «Du skal være glad du har en så gammel modell. De nye varer nemlig mye kortere».
Nesten ti år senere ble jeg kjent med en selvstendig forhandler av dataprodukter. Han frarådet kunder å kjøpe visse merker og produkter. Han visste nemlig at de ville slutte å virke på et bestemt tidspunkt, like etter at garantien gikk ut.
Dokumentaren «Garantert kort levetid» ser nærmere på dette fenomenet. Det begynner med lyspæren. Vi blir med til en brannstasjon i USA, der en pære har lyst kontinuerlig siden 1901. Den ble laget i 1895, med en glødetråd som ble oppfunnet for å vare lenge. I dag er pæren så sensasjonell at folk samler seg til fest når den fyller rundt år.Den første kommersielle lyspæren, Thomas Edisons fra 1881, varte i 1500 timer. Senere tok oppfinnere patent på pærer med opp til 100 000 timers levetid. Ingen av disse kom på markedet. I 1924 ble det nemlig bestemt at lyspærer skulle vare i max 1000 timer. Selskaper som solgte mer holdbare pærer, ble straffet med bøter.
Da masseproduksjon av varer begynte, klarte forbrukerne langt ifra å holde tritt med produksjonen. I 1928 skrev reklametidsskriftet Printers' Ink at et produkt som ikke slites ut er en forretningsmessig tragedie. I 1940 ble nylonstoffet lansert. Tynne strømpebukser gjorde jentene storfornøyde. De var nemlig så solide at de aldri gikk i stykker. I filmen ser vi en bil dra en annen bil ved hjelp av en nylonstrømpe. Men snart kom nye regler. Beskjeden var klar: Lag skjørere strømpebukser! De samme kjemikerne som hadde laget robuste stømper, måtte nå fjerne den «evigvarende tråden» og erstatte den med en dårligere.
I dag har selskaper egne regler for hvor lenge produkter skal vare. «Planlagt foreldelse» en del av pensum ved design- og ingeniørskoler. De som lager produktene, må tilpasse seg ulike selskapers forretningsstrategi. Planlagt foreldelse er en av pilarene i forbrukersamfunnet, sammen med reklame og kreditt. Vi låner penger for å kjøpe ting vi ikke trenger som går fort i stykker. Men uendelig forbruk er ikke forenelig med en endelig planet. Problemet er at folk flest har begynt å tenke som økonomer. For få av oss setter foten ned for forbrukersamfunnet.
I dokumentaren får vi også se at printere har en bestemt levetid. Inni printeren er en brikke som lagrer antall utskrifter. Idet du når et forhåndsinnstilt antall, blokkeres printeren. Men det fins en løsning. En russisk webside tilbyr gratis programvare for printere med sperrebrikke. Programmereren forklarer på video hva han synes om den moderne forretningsmodellen. Den er dårlig både for forbrukerne og miljøet. Ved å installere hans programvare, nullstilles tellebrikken i printeren. Umiddelbart begynner den å virke igjen.
Forbrukersamfunnets tragedie ser vi best når filmen tar oss med til Ghana. Landet mottar elektronisk avfall fra vesten. Egentlig er dette forbudt, men forbudet omgås ved at søppelet kalles second hand. Miljøsynderne hevder å gi afrikanerne adgang til moderne teknologi. I virkeligheten er over 80 prosent av avfallet ubrukelig.Vi får se en søppefylling i Agbogbloshie i Ghana. Tidligere rant elven Odaw gjennom dette området, og den bugnet av fisk. Barn spilte fotball og lekte ved elven. Fiskere arrangerte båtturer. Nå er det slutt. En mann fra lokalbefolkningen spør: Hvorfor skal vi få e-avfall vi ikke kan håndtere, som landet vårt ikke selv har produsert? Ettertiden vil aldri tilgi denne bruk-og-kast livsstilen, mener han.Hva kan vi som forbrukere gjøre med dette? Vi kan gjøre alt! Det er vi som bestemmer. Protester når fram når mange nok protesterer. Tidligere kunne ikke batteriet på iPoden erstattes når det ble ødelagt (etter 18 måneder). I dag kan man skifte batteriet, istedenfor å måtte kjøpe ny iPod. Endringen kom fordi noen protesterte og kjørte en sak. I Ghana planlegges det også rettslige skritt mot e-avfallet.
Warner Philips har laget en LED-pære som varer i 25 år. Han mener at miljøvern og business kan gå hånd i hånd. Business kan være miljøvennlig ved å imitere naturens kretsløp. Død natur er ikke søppel, men næring for andre organismer. Naturen produserer ikke avfall, bare næringsstoffer. En sveitsisk tekstilbedrift har begynt å gjøre det samme. Før brukte den hundrevis av giftige fargestoffer. I dag brukes 36 nedbrytbare stoffer.