Veier til en ny økonomi

Christian Egge har reist verden rundt og møtt folk som ser nytt på økonomi og forretningsdrift. I boken Levende økonomi dokumenterer han positiv økonomisk virksomhet — den som ivaretar virkelige verdier.

FLUX: — Realøkonomi er ressurser og produkter, tilbud og etterspørsel av varer og tjenester. Finansøkonomi er aksjer, gjeldsbrev og lignende abstrakte verdier. I dag lever finansøkonomien sitt eget liv. Noen tjener mye penger, uten at det har rot i reell verdiskapning. Det var vel ikke meningen da systemet ble oppfunnet?

EGGE: — Egentlig skal aksjer være noe produktivt. Vil du starte et firma og trenger kapital, kan du selge aksjer til mennesker som vil støtte bedriften. Problemet er at aksjene kan kjøpes og selges på børsen i årevis, uten at pengene har noe med firmaet å gjøre. Det blir som gambling. Dessuten øker aksjenes verdi når et firma kvitter seg med medarbeidere. I dag har vi et enormt avvik mellom finansøkonomi og realøkonomi. Av de 4 trillioner dollar som daglig sirkulerer i New York, handler bare 2-3 prosent om reelle varer og tjenester.

— Hvilken rolle spiller bankene i dette?
— Bankene har en helt annen funksjon enn for hundre år siden. Da handlet det om at de som hadde penger til overs satte dem i banken, så de ble frigjort og kunne lånes av de som ville starte bedrift. I dag er dette en veldig liten del av mange bankers funksjon. Går du i banken i dag, får du masse tips om fond du kan investere i og spareprodukter med god avkastning. Slike aktiviteter handler om å tjene penger på papirer
— altså tjene penger på penger.

— Tror du mange vanlige folk ikke skjønner dette helt?
— Ja! Personlig skjønte jeg ingen ting før jeg var 52 år. Nå er jeg 54. Jeg pleide å se på økonomi som en gren for de spesielt interesserte, som vi andre ikke trengte å bry oss med. Nå skjønner jeg at økonomi gjennomsyrer hele samfunnet. Først leste jeg om negative effekter av økonomisk virksomhet i verden. Hvordan den nyliberale formen for kapitalisme skaper problemer
— ikke bare for enkeltpersoner, men for hele land. Da tenkte jeg: Kan økonomisk virksomhet virke negativt, kan den også virke positivt. Vi må bare handle på en annen måte. Hva er positiv økonomisk virksomhet? Hva er kriteriene på en sunn økonomi? Det ville jeg undersøke.

Ansvarlig inntjening— Du har tidligere utgitt samtaleboken Frihetens vilkår. Her snakker du med innflytelsesrike folk som tror på menneskets frihetsmulighet. Du møter filosofer, pedagoger og størrelser innen filosofi og naturvitenskap. Fant du like mye optimisme når det gjaldt økonomi og vår mulighet til å styre den positivt?
— Det var Frihetens vilkår som inspirerte meg til å skrive om økonomi. De som trodde på menneskets frihetsmulighet, gjorde mye positivt i verden. Kunne dette overføres til økonomi? Det fins mye god dokumentasjon av det negative, så jeg ville lage en positiv bok. Det synes jeg at jeg har lykkes med. Jeg har møtt folk som driver business på alternative måter. Jeg har sett at det ikke bare fins én mulig økonomisk modell, selv om kommunismen har falt.

— Miljöpartiet de Gröna i Sverige pleide å si at kapitalisme og kommunisme er to filer på samme motorvei. Er det feil å se på disse to systemene som rake motsetninger?
— Ja. Kommunisme er statskapitalisme, der staten har monopol, styring og mye penger. I kapitalismen er det store selskaper som slår seg sammen, får monopol og styrer. Begge systemer er hierarkiske og elitistiske. Begge skaper enorm rikdom hos noen, mens andre blir stadig fattigere. Ove D. Jakobsen er økologisk økonom ved Handelshøgskolen i Bodø. Han lærte meg hva som ligger til grunn for både kapitalisme og kommunisme. Det er en materialistisk og mekanistisk tenkemåte. Motsatsen er organisk tenkning: Alt her i verden er et stort nettverk av gjensidig avhengighet.

— Hva betyr det i praksis?
— At vi ser økonomi i et større perspektiv. Vi har ingen nytte av overskudd i en bedrift om vi forpester luften og vannet. Da kan vi ikke nyttiggjøre oss naturressursene til slutt. David Korten snakker i boka om den nye biologien, hvor man ser at organismer som overlever er de som vet å samarbeide. Det handler ikke bare om å konkurrere.

— Det handler om å overvinne kortsiktig egoisme, og se at helhetens beste også er vårt eget beste i lengden?
— Ja, det er ikke snakk om å slutte å tjene penger, men om å gjøre det på en ansvarlig måte. Sekem Farm i Egypt driver med jordbruk, foredling og salg av matvarer, tekstilproduksjon og produksjon av medisiner til egen klinikk. Alt overskudd pløyes tilbake i bedriften, og brukes til å utvikle skoler og medisinske tjenester for fattige i lokalsamfunnet. Sekem arbeider med en tredobbel bunnlinje: miljøhensyn, sosial rettferdighet og inntjening så bedriften klarer seg.

Større mål— Har du snakket med noen i Norge som gjør noe lignende?
—Cultura bank er et strålende eksempel. De er veldig opptatt av å fylle den egentlige funksjonen en bank skal ha. Nemlig å forvalte og overføre penger til de som vil gjøre noe positivt, fra de som har et overskudd. De vurderer sine kunder ved å spørre seg: Er dette gunstig for miljøet og samfunnsutviklingen? En del andre banker gir blaffen i hva de gjør med pengene dine, bare de får dem tilbake med renter. Felles for de som er intervjuet i boka, er at de har større mål enn å maksimere økonomisk overskudd. I USA har jeg dokumentert et nettverk av 22 000 bedrifter: Business Alliance for Local Living Economies. De holder på å overvinne en ekstrem form for egoisme, og ser at vi alle henger sammen.

— Hvordan kom dette nettverket istand?
—Judy Wicks drev en café, og oppdaget at kyllingene, svinene og oksene i maten hennes hadde hatt forferdelige livsvilkår. Hun strøk dem fra menyen, og ventet til hun fant gårder som behandlet dyrene bra. Da innførte hun kjøtt igjen. Hun ga skikkelig lønn til de ansatte, og fikk energi fra fornybare kilder. Hun startet nettverket, som er en grasrotbevegelse for medlemsbedriftene. Nærhet og synlighet er viktige stikkord. Avstanden mellom de som driver og de som eier bedriftene er kort. Eierne mister ikke ansvarsfølelsen for hva som blir gjort. Det er ikke som i store aksjeselskaper, hvor noen sitter i Hong Kong og styrer en bedrift i Sør-Amerika. Nettverket vil øke lokal selvforsyning og styrke lokalsamfunnet. Produksjon av materielle ting bør gjøres så lokalt som mulig, for å minske bruken av transport.

— Noen mener vi må kjøpe mer fra fattige land, for å stimulere deres økonomi?
— Det virker ikke som om Afrika kommer ut av fattigdommen ved å få markeder i i-land. Vi må heller jobbe for at mennesker over alt på jorden kan kontrollere sine egne ressurser, og nyte godt av dem.

— I dag kjøper vi råvarer billig fra fattige land, for eksempel appelsiner. I Norge lager vi juice der nesten hele merverdien går til vår egen juiceprodusent.
— Vi gjør også absurde ting som å sende fisk fra Norge til Kina for pakking. Deretter sendes den tilbake for salg i Europa. Transporten er billig, og kinesisk arbeidskraft er billig. Men det blir ikke billig i det lange løp. Vi må inkludere miljøkostnader i prisen på produktene. Det betyr ikke at vi skal slutte med global handel. Kunnskap, software og informasjon må vi dele globalt.

Forebygging—I dag har vi en reklameindustri som kanskje kan kalles kapitalismens svar på kommunismens byråkrati. Sovjetunionen hadde et svært byråkrati som bare jobbet for å opprettholde systemet. Ingen reelle verdier ble skapt. Reklameindustrien skaper heller ikke verdier, men mange talentfulle folk ender opp der, fordi det er godt betalt. Glupe psykologer deltar i arbeidet for å påvirke oss til å kjøpe visse produkter. Ikke minst usunne matvarer.
— Jeg kunne ønske meg et reklamebyrå som informerte om sunne og gode produkter for mennesket og natur. Vi må bruke mediene, spørsmålet er hvordan. Folk spiser usunn mat som gir økte helsekostnader på lengre sikt. Hvis vi bakte det inn i prisen på maten, ville sunn mat vært billigere enn den usunne. Men få klarer å jobbe forebyggende, og gå frivillig inn i forandringsprosesser før krisen kommer og tvinger dem. Likevel fins det mange som tenker annerledes. Ved Handelshøgskolen i Bodø sitter elleve personer og jobber med økologisk økonomi. Det er fem ansatte og seks stipendiater, som både forsker og underviser. De ser økonomien som en del av hele samfunnslivet. Også andre steder fins det åpenbart kloke økonomer, men jeg har skjønt at mye undervisning er smalsporet. Økonomistudiet kunne utvidet repertoaret med filosofi, biologi og etikk. For meg er det innlysende at økonomi må være en underavdeling av økologi, og ikke omvendt.

— For å få til det, må vi vel slutte å bruke ordet ’verdiskapning’ om det som bare ødelegger. BNP måler hvor mye penger som renner gjennom systemet. Hvis vi knuser en rute, må det komme en glassmester og reparere den. Det øker BNP, men ingen verdi er skapt.
— Vi kan ikke fortsette å bruke BNP som verdimåler. Hvordan kan man tro på evig vekst i et begrenset økosystem? Vi kan produsere varer og tjenester vi trenger, men hvorfor skal økonomien vokse? Det gjør bare at vi bruker for mye ressurser, og stor rikdom samles på få hender. Jeg har ikke noe imot at folk tjener penger, men vi må utvikle nye økonomiske modeller. Da må vi tenke mer organisk, og det var nettopp slik tankegang som gjorde meg interessert i økonomi.