Hverdagsrevolusjonen
Norsk hverdag må ikke bestå av arbeid som dreper kloden fysisk og mentalt, meningsløst forbruk og noen få personer som går hverandre på nervene i et giftig hus. Velkommen til vår artikkelserie om økolandsbyer.
«I Norge eksisterer jeg bare,» sier en venn av meg. Han bor delvis i Thailand, for å kunne føle at han lever. Der sitter ikke folk bare inni hvert sitt hus og ser på TV. Han er ikke den eneste som finner norsk hverdagsliv lite meningsfullt. Internett florerer av slike betroelser, som denne på SOL Debatt (forkortet):
«Jeg har en høy utdannelse, en god samboer og alle muligheter for å lykkes. Samboer'n mener at vi skal ha det gøy sammen livet ut. Problemet er bare at den 'gøy-kategorien' kun er en liten prosentdel av livet. Resten består av de samme gørrkjedelige, intetsigende rutinene. Stå opp om morgenen, eller rettere sagt presse seg våken. Få i seg en god dose av oppkvikkende kaffe. Så er det jobb, for det må man for å overleve og ha det greit materialistisk. Så er det å komme hjem. Der venter matlaging og rydding og vasking av klær. Så er det kvelden, og man har litt tid foran tv'en. Så er det sove. Det der gir meg ikke en jævla dritt. Mange sier at ting gir litt mer mening når man får barn. Jeg ville ikke drømme om å gi liv til et nytt stakkars offer av livet på denne jordkloden».
Noen ville kanskje gitt den unge kvinnen en diagnose. Men hvor mange skal vi diagnostisere med depresjon? Allerede går nærmere 300 000 nordmenn på antidepressiva. Piller som demper brysomme følelser og gjør oss mer likegyldige. Noen velger isteden å forfølge brysomheten, og se hva som må forandres. Kanskje må de spise renere mat. Kanskje trenger de mer sosial omgang med likesinnede. Kanskje trenger de et prosjekt å jobbe med i fritiden, som de virkelig brenner for. Eller grønnere omgivelser.Mange fantaserer om at dette skal skje et annet sted, senere. Noen lager det livet de ønsker seg her og nå. I 1998 startet to ildsjeler Kilden Økosamfunn. Foreningen ville «etablere et økologisk forankret levesett, som også fremmer menneskets utviklingsmuligheter i alle livsfaser, og som tar hensyn til fremtidige generasjoners behov». 100 medlemmer møttes jevnlig, og vurderte 50 tomter for en økolandsby i Østlandsområdet.
Pionérene som ikke ga oppVar det mulig å starte et bedre og mer bærekraftig liv i Norge? Avhandlinger er skrevet om alle hidringene. Tomter var for dyre, og de som var store nok ble kjøpt opp av profesjonelle utbyggere. Lang saksbehandling gjorde tomteselgere utålmodige. Husbanken forsto ikke hva en økolandsby er. Omgivelsene hadde innvendinger.I 2001 stiftet seks familier Hurdalsjøen Økologiske Landsby BA, organisert som samvirkelag. De ville skape et støttende sosialt bomiljø, som også ivaretok det fysiske miljøet. Hurdal kommune hadde allerede tenkt at den gamle prestegården Gjøding burde være mer enn en gård. Familiene hadde knyttet til seg fagfolk som overbeviste kommunen. Noen av de innfødte var skeptiske til at ikke-hurdølinger skulle få bygdas beste jord. Likevel ble intensjonsavtale inngått i 2002. Fire år senere ble reguleringsplanen vedtatt.
Mange kommuner har fine ord om bærekraft i kommuneplanen. Hurdal kommune skal «arbeide for et endret forbruksmønster som bidrar til redusert forbruk av råvarer og energi, minimalisert utslipp av miljøskadelige stoffer og reduserte avfallsmengder».En rekke grupper planlegger nå økolandsbyer på ulike steder i Norge. Men den som vil leve bærekraftig, må ha et hav av tålmodighet med byråkratiet. Først i 2010 kunne første byggetrinn starte i Norges første økolandsby. Boligtypen ble Shelter fra Aktivhus AS. Shelterhus har kun naturmaterialer; en solid tømmerramme-konstruksjon, massivtre og trefiberisolasjon. Veggene puster og ventilasjonen er naturlig. Solenergi på taket er kombinert med en effektiv vedovn, høy isolasjonsstandard, kompakt form og svært lavt energibehov.Allerede her har beboerne forebygd en rekke helseplager, foruten jordens egne lidelser. Enhver kommune burde juble over slike initiativ. I tillegg kommer det sosiale. Det kan du lese mer om i vår neste artikkel om økolandsbyer, hvor vi intervjuer en erfaren økogjest.