Kompost på liten plass
Kari Gåsvatn besøker en venninne og får et minikurs i bokashi, en japansk metode for å omgjøre matavfall til næringsrik kompost.
Hytta ligger på Nordmøre, bare et par kilometer fra grensa til Trøndelag. Jeg har planlagt å besøke en ung bonde i Melhus, på et bruk som ikke er grodd igjen, selv om bakkene er enda brattere. Men først drar jeg innom min barndoms by, Trondheim, og besøker min venninne Sølvi Sand. Hun er som meg pensjonert journalist. I mange år bodde hun med stort hus og økologisk hage på Byåsen. Nå har hun en urban leilighet midt i byen, med utsikt til Nidarosdomen og Vår Frue kirke rett utenfor vinduene.
Sølvi har alltid vært vant til å kompostere. I den nye leiligheten var det for trangt for vanlig kompost. Gode råd var dyre for henne som knapt klarer å kaste et eggeskall i restsøpla. Bokashi ble løsningen. Nå har hun jordfabrikk på kjøkkenet. På den store takterrassen en trapp opp er hun selvforsynt med jord.
Der bugner det av frodige planter, vekster til både nytte og nytelse. Roser, kaprifol og klematis som tåler klimaet med kulde og sterk vind om vinteren. Dessuten rabarbra, hvitløk, grasløk, løpstikke og markjordbær. Blomstererter og blodbeger av egne frø. Valmuer, kornblomst, ringblomst og marsfiol sår seg selv. Andre sommerblomster kjøper hun på Drivstua gartneri der de driver plantene selv. Lobelia er yndlingen.
«Bokashi er en genial løsning for oss som bor slik. Systemet tar liten plass og krever lite stell», sier Sølvi, mens hun lager lunsj. Mens vi spiser, mimrer vi om gamle dager da vi hadde hybler i samme hus og spilte den aller nyeste musikken halve natta. Sølvi hadde platespiller og to plater. Den ene var Beatles. Vi delte kjøkken med hybelvertinna som var bekymret over våre matvaner og dessuten svært følsom for lyder. En gang måtte vi gå ned i kjellertrappa for å le ferdig for ikke å vekke vertinna.
Før jeg bryter opp, får jeg et minikurs i bokashi. Det er ikke kompostering, men en gjæringsprosess. Et bokashi-sett består av to bøtter, slik at den andre kan tas i bruk når den første er full. Sølvis bøtter er på 10 liter hver. Nederst i bøtte 1 legger hun litt jord og et tynt lag bokashi-strø. Så fyller hun på med kjøkkenrester og hageavfall. Alt organisk avfall kan brukes. Skall, skrell, grønnsakrester, planterester og også kjøtt og fisk. Alt kuttes i små deler, puttes i bokashi-bøtta, lagvis, med noen skjeer strø på toppen. Strøet er spesiallagd og kjøpes på nett. Et par poser i året er nok.
Lokket på bøtta er nærmest hermetisk lukket, men på sida av bøtta nederst er det en liten tappekran for å ta ut væske som samler seg i prosessen. Den brune væska lukter litt ubehagelig, men er super som plantenæring. Sølvi fyller ei stor flaske i løpet av vinteren. Til våren tynner hun ut i forholdet 1 til 100.
Når bøtta er full, setter hun den til side og starter med bøtte 2 og samme prosedyre. Den fulle bøtta får stå og godgjøre seg og ettergjære i to uker i romtemperatur. Da tar hun den ut på terrassen, tømmer den og blander bokashi-masse med like deler jord, gjerne gammel jord fra potteplanter som har takket for seg. Blandingen har hun i store søppelsekker på terrassen.
Når det er varmt i lufta, tar det tre uker før det blir fin svart mold i sekkene, balkongjord uten torv og uten giftstoffer. Blandingen vil fryse om vinteren. Da stopper prosessen, men den vil starte igjen så snart det blir varmt i været. Vinteren kan være en utfordring for den som bor urbant og ikke har uthus. Blandingen kan stå i en frostfri kjeller, men den lukter litt rart. Derfor tømmer hun blandingen i kraftige søppelsekker som står på terrassen til våren kommer.
Fra bøtta lukter det vanligvis ikke, den kan godt stå på kjøkkenbenken. For å unngå lukt legger Sølvi litt knust grillkull i bunnen. Ellers åpner hun den så sjelden som mulig slik at det slipper til minst mulig luft, vanligvis annenhver dag. Det går an å samle opphakket skall og slikt i en boks på kjøkkenbenken i mellomtida. Mat som er råtten eller muggen, skal ikke i bokashi-bøtta.
Jeg får lyst til å prøve bokashi selv. Nå på sommeren putter jeg organisk avfall i kompostbeholderen ved geriljahagen, eller graver det ned i jorda, som jeg har lært av Bragdø. Men kanskje til vinteren? Min datter skal være i Trondheim hele ettermiddagen mens jeg er på bondegårdsbesøk. Nå venter hun bare på at jeg skal dra så hun får ha Sølvi for seg selv.
Les mer om boken “Geriljahagen” som teksten er hentet fra her:
De store matkonsernene opererer på siden av alt vi forbinder med helse og sunnhet, demokrati og rettferdighet. Det trengs nye, rettferdige og demokratiske modeller for matforsyning, skriver Kari Gåsvatn.