Klarer vi å spise konsernfritt?
De store matkonsernene opererer på siden av alt vi forbinder med helse og sunnhet, demokrati og rettferdighet. Det trengs nye, rettferdige og demokratiske modeller for matforsyning, skriver Kari Gåsvatn.
Norsk matindustri påstår at den lager sunnere mat enn den vi selv lager på kjøkkenet. Jeg håper det er sant. Norsk ferdigmat smaker i hvert fall bedre enn for eksempel tysk ferdigmat. Men dersom det stemmer at norsk matindustri er et fyrtårn som skiller seg positivt fra resten av verden: Hvorfor er det da så viktig for mange å få flere varer fra utenlandsk matindustri inn i Norge?
Det norske Forbrukerrådet etterlyser bedre utvalg i norske matbutikker. Det er vanskelig å forstå hva Forbrukerrådet vil ha mer av. Er det flere produkter fra internasjonal matindustri? Det er i så fall ikke særlig betryggende å tenke på at vi skal få enda mer mat full av sukker og fargestoffer og en illusjon av valgfrihet.
Problemet er at det som ser ut som et enormt utvalg i butikken, er basert på noen få sårbare vekster og husdyr, og sårbare og langreiste forsyningslinjer. Det gjelder også for en stor del av norsk ferdigmat.
De store filialkjedene vokser og overtar stadig mer av verdensmarkedet, med tilsvarende press på primærprodusentene. I utviklingsland snakkes det om en «supermarkedsrevolusjon». Kjedemakta er sterk overalt. Fire store konserner kontrollerer tysk dagligvarehandel. Alle presser prisen til siste dråpe. Dagligvarekjeden Edeka tillot seg å kaste produkter fra multinasjonale Nestlé ut av hyllene, ikke i protest mot barnearbeid i Afrika og omstridt handel med vann, men for å få en enda lavere pris på varene.
Presset forplanter seg nedover i verdikjeden. Nestlé er godt representert også i norske butikkhyller. Konsernet forsyner oss med sjokopulver, sauser, supper og mye mer. Vi tar det vi får, men er det slike systemer for tilførsel av mat vi vil ha? Finnes det bedre systemer for matforsyning?
Industrimatens forsyningskanaler gir oss usunn mat samtidig som primærprodusentene blir skviset. Det er et maktsystem som opererer på siden av alt vi forbinder med helse og sunnhet, demokrati og rettferdighet. Noen tjener veldig mye penger på systemet, men ikke bønder, fiskere og andre som skaffer råstoffet. Det trengs nye, rettferdige og demokratiske modeller for matforsyning, enten maten er langreist eller kortreist.
Mat som er lite bearbeidet, blir erstattet med sterkt bearbeidet mat og ferdigretter. Resultatet er overvekt, diabetes og andre kroniske sykdommer, skriver Konzernatlas: Ferdigretter blir tilsatt proteiner, vitaminer, probiotika og omega-3. Matkonsernene reklamerer for «sunn» mat som skal bøte på sykdommer de selv har bidratt til. Helsebevisst konsum blir et lukrativt forretningsområde.
Vi trenger idédugnader som ledd i det å ta maten tilbake. Ingen ønsker en hel hyllevegg med snacks, men hva ønsker vi oss? Landhandleri, møteplasser, byttemarked, kortreist mat sammen med utveksling av ting og idéer. Kanskje sammen med et reparasjonsverksted?
Butikker i utkantene trenger støtte for å overleve som en kombinasjon av butikk og treffpunkt i strøk der det bor lite folk. Det finnes mange vellykkede eksempler på utkantbutikker som også er blitt møteplass. Hva med lokale butikker som også selger stedstilpassede såvarer og stauder for hagefolket, sammen med økologisk ost fra gårdsmeierier og brød bakt på gamle kornsorter?
Tyske Aktion Agrar oppfordrer til å prøve seg med en «konsernfri uke» og kommer jevnlig med tips om alternativer til landets fem dominerende matvarekjeder. Hvem vil sette i gang den første norske oppfordringen om å spise konsernfritt en uke?
Les mer om «Geriljahagen» av Kari Gåsvatn, som teksten er et redigert utdrag fra.
Aktuelle podkastepisoder:
Aktuelle artikler:
De store matkonsernene opererer på siden av alt vi forbinder med helse og sunnhet, demokrati og rettferdighet. Det trengs nye, rettferdige og demokratiske modeller for matforsyning, skriver Kari Gåsvatn.