Hvorfor har rike og lykkelige land mange selvmord?

Rike Japan har dobbelt så høy selvmordsrate som fattige Sierra Leone. Land som er kåret til verdens lykkeligste, som Danmark og Finland, har også mange selvmord. Emily Esfahani Smith sier vi må begynne å snakke om mening, ikke bare lykke. (Utdrag fra boka «Glem lykke - finn mening»). 

Blant 15- til 24-åringer i USA tredoblet antall selvmord seg i siste halvdel av 1900-tallet. I 2016 nådde antall selvmord sitt høyeste punkt på nesten tretti år, og for middelaldrende voksne har den økt med over 40 prosent siden 1999. Hvert år tar 40 000 amerikanere sine liv, og på global basis er tallet nærmere én million. Hva er det som foregår?

En studie fra 2014 utført av Shigehiro Oishi fra University of Virginia og Ed Diener fra Gallup gir et mulig svar på dette spørsmålet. Selv om det var en stor studie som involverte nesten 140 000 mennesker i 132 land, var den også ukomplisert. Noen år tidligere hadde forskere fra Gallup spurt deltagerne om de var fornøyd med livet sitt, og om de følte at det hadde et viktig formål eller mening. Oishi og Diener analyserte disse dataene land for land, og så på korrelasjonene for lykke og mening i forhold til variabler som velstand, antall selvmord og andre sosiale forhold.

Funnene var overraskende. Folk i rikere deler av verden, som Skandinavia, rapporterte om større lykke enn folk i fattigere regioner, som Afrika sør for Sahara. Men når man tok for seg meningen med livet, var det en annen historie. Rike steder som Frankrike og Hong Kong, hadde noen av de laveste meningsnivåene, mens fattige land som Togo og Niger hadde blant de høyeste, selv om folk som bodde der var noen av de mest ulykkelige i hele undersøkelsen.

Et av de mest bekymringsfulle funnene var selvmordsraten. Det viser seg at rikere nasjoner hadde betydelig flere selvmord per innbygger enn fattigere nasjoner. For eksempel var selvmordsraten i Japan, der BNP per innbygger var 34 000 dollar, mer enn dobbelt så høy som i Sierra Leone, med en BNP per innbygger på 400 dollar. Ved første øyekast var dette overraskende. Folk i rikere land pleier å være lykkeligere, og deres levekår er nærmest overdådige sammenlignet med steder som Sierra Leone, som er nedtynget av endemisk sykdom, bunnløs fattigdom og arven etter en ødeleggende borgerkrig. Så hvilken grunn skulle de kunne ha for å ta sitt eget liv?

Det merkverdige forholdet mellom lykke og selvmord er også bekreftet i annen forskning. Lykkelige land som Danmark og Finland har også høye selvmordsrater. Noen samfunnsvitere mener at dette er fordi det er spesielt tungt å være ulykkelig i et land hvor så mange andre er glade – mens andre antyder at lykkenivået i disse landene blir overdrevet fordi de menneskene som mislykkes, ikke vises på statistikkene.

Men Oishi og Dieners studie viser at det kan være en annen forklaring. Da de analyserte tallene, oppdaget de en slående trend: Det var ikke lykke eller mangel på lykke som avgjorde om folk begikk selvmord eller ikke. Variabelen som derimot gjorde det, var følelsen av mening – eller mer presist, mangelen på mening. Landene med de laveste meningsnivåene, som Japan, hadde også noen av de høyeste selvmordsratene.

Filosofer har lenge tvilt på verdien av ensidig fokusering på lykke. «Det er bedre å være et utilfredsstilt menneske enn en tilfredsstilt gris; bedre å være en utilfredsstilt Sokrates enn en tilfreds tåpe», skrev filosofen John Stuart Mill på 1900-tallet.

Tre forskere formulerte det slik: «Jo mer man fokuserer på å maksimere nytelse og unngå smerte, desto mer sannsynlig er det at man isteden skaper et liv uten dybde, mening og fellesskap.» Men de som velger å leve meningsfylt, vil til syvende og sist ha mer fullendte – og lykkeligere – liv.

Hva skaper et meningsfullt liv? Det fins noen svar i forskningen. Emily Esfahani Smith skriver mer om det, og om folk som lever meningsfullt, i boka Glem lykke – finn mening.