Det neste kulturtrinn handler om å forstå følelser

Mennesket har lært seg mye om å kontrollere den materielle verden. Vi sier nei til fysisk forurensning, men vi er vidåpne for mental forurensning. Tiden er inne for å bli mer bevisst på vårt eget styringssystem – følelsene. Dag Andersen skriver om sin visjon for det neste kulturtrinn, fra boka «Det femte trinn».

Senmaterialismen slik den i dag utspiller seg i den vestlige verden, har noen meget karakteristiske trekk. Menneskene er på det fysiske plan frie og rike. På det emosjonelle plan er folk flest like ubevisste og derfor like ufrie som de alltid har vært. Vi er alle opptatt av å få våre behov tilfredsstilt, av å følge våre lyster og av å si våre meninger, men vi er i liten grad bevisst hva det er som styrer lystene og meningene.

Samspillet mellom det fysisk frie og ressurssterke, men ubevisst emosjonelt styrte individ, og samfunnet som et stort marked, gir oss en sivilisasjon hvor rasjonaliteten stort sett brukes til markedsføring og utvikling av produkter. Individuelt bruker vi rasjonaliteten for å bli vinnere i arbeidsmarkedet, som igjen er grunnlaget for å kunne tilfredsstille ønsker og behov i andre markeder.

Menneskenes liv og samfunn i den senmaterialistiske fasen er som en stor blind maskin som pumper opp det materielle uten noe mål og mening utover det å tilfredsstille de lyster maskinen selv skaper. En blind sirkelprosess: nye behov – nye produkter – nye behov – nye produkter. Prosessen føles stadig hulere. Materialismens karusell likner på andre karuseller, man presses mot ytterkanten og det oppstår et vakuum i midten, som i en sentrifuge. Det er grenser for hvilke emosjonelle gevinster man kan få av nye tekniske hjelpemidler og nye pyntegjenstander. Vakuumet fylles i dag med underholdning.

Underholdning handler om å gi oss emosjonelle opplevelser, spenning og avslapning, glede og tragedie, romantikk og drama. Underholdningen er ikke ment å ha varig verdi, oppdragende virkning eller liknende. Det fyller vakuumet og gjør at vi ikke behøver å plages med vårt eget emosjonelle liv. Den kollektive emosjonelle autopiloten, stort sett formidlet gjennom media, legger seg som et slumreteppe over vårt eget emosjonelle apparat. Menneskene lever i øyeblikkets inntrykk, med intravenøs overføring av emosjonelle stimuli.

Samfunnet har ingen langsiktige mål, behovet er rettet mot stadig større og sterkere doser med tidens dop: underholdning. Alt blir til underholdning; politikken, rettsvesenet, TV-overført krig, skandaler, nyheter. Tidens helter, forbilder og kjendiser er underholdningsartister og moromenn. Alle er de blitt underholdere: sangerne, skuespillerne, politikerne, idrettsfolkene, journalistene, forsvarsadvokatene, komikerne – de jobber i et tøft marked for å tilfredsstille vår trang til avveksling, nyheter, spenning og latter. Deres oppgave er å fylle materialismekarusellens emosjonelle vakuum.

En gang, langt inn i fremtiden, vil historikerne kunne beskrive de sentrale prosessene i den senkapitalistiske perioden: Det kulturtrinn som objektiviserte det fysiske og gav mennesket en fysisk frihet, det trinn som mer enn noe gav rasjonaliteten et gjennombrudd, utviklet i sluttfasen en blind, emosjonell tornado som gav energi til, ja som fremtvang materialismens overskridelse.

Kulturhistorien handler grunnleggende sett om utviklingen av menneskets bevissthet. På det materialistiske trinn har vi gjort et kjempesprang ved å bli oss bevisst hvordan det fysiske fungerer, og har på det grunnlag skapt muligheten for å løse våre materielle behov. På det neste trinnet skal vi bli oss bevisst hvordan det ikke-fysiske fungerer.

Etableringen av fysisk frihet og et rikt ytre liv for folk flest var trinn fires store prosjekt. Etablering av «indre» frihet og et rikt «indre» liv er det 5. trinns store prosjekt. På det 5. trinn preges samfunnet av at individenes, og dermed samfunnets, bevissthet er satt i fokus.

Foreløpig brukes selvutvikling og reprogrammering til å produsere vinnere i materialismens konkurransesamfunn. Den viktigste langsiktige effekten er likevel at det øker bevisstheten om hvordan vi fungerer på de ikke-fysiske plan.

Dersom veien til det neste trinn fører oss dit dette scenariet postulerer, vil en konsekvens være at det blir et emosjonelt varmere, mer positivt og samtidig friere samfunn enn det vi opplever i dag. Menneskene vil forholde seg til hverandre på en ny måte. Vi vil få en sosial revolusjon.

Når vi oppdager og lærer å nyttegjøre oss de emosjonelle lover, vil vi ikke lenger ha et gi-og-ta-samfunn, vi vil danne et gi-gi-samfunn. Ikke fordi vi er blitt snillere, men fordi vi har oppdaget at det er mye lurere. Når vi har oppdaget disse lovene og har klart å programmere oss i henhold til dem, vil en gi-gi-tilnærming oppleves som den eneste intelligente måte å oppføre seg på.

Det å bygge hverandre opp, bygge opp en bølge og så ri frem på den i flokk, er et gi-gi-forhold, fundamentalt forskjellig fra et gi-og-ta-forhold, der man gjensidig forsøker å kontrollere hverandre. En avgjørende virkning av dette er at individene ikke lenger begrenser hverandre, de styrker hverandre. Summen av innsatsen blir større enn summen av det enkeltpersonene gir. I stedet for å slå hverandre i hodet med hver sin delsannhet, med hver sin gode intensjon, samarbeides det om å plassere delsannhetene inn i en større sammenheng.

Noe av det som i ettertid sannsynligvis vil bli stående som det mest påfallende ved trinn 4, er at folk ikke brydde seg stort om hvor tankene deres kom fra, hvordan følelsene oppstod og hvor de gikk hen. Man ble etter hvert bevisst på at man ikke ønsket fysisk forurensning, men men mental forurensning holdt man dørene vidåpne for.

På det 5. trinn er ikke følelser noe man har eller får, det er noe man gjør. Frihet som på trinn 4 er frihet til å leve ut sine behov, blir på trinn 5 frihet til å bestemme sine behov. Frihet på det emosjonelle plan er det 5. trinns store gave til menneskene. Det emosjonelle har ikke samme begrensninger som det fysiske. Derfor har vi potensielt mye større frihet emosjonelt enn vi har fysisk.

Sett fra trinn 5 er det å leve ut følelser og behov som omgivelsene mer og mindre tilfeldig eller systematisk har skapt i oss, en form for ufrihet.

Les mer om boka «Det femte trinn» av Dag Andersen, som teksten er hentet fra.