Å vektlegge erfaring kan bekjempe dogmer

Rupert Sheldrake er en brobygger mellom vitenskap, religion og spiritualitet. Han får stadig bedre hjelp fra vitenskapen selv, som nå viser stor interesse for åndelig praksis. Vi snakket med ham om dette da han besøkte Oslo i oktober.

– Flux v/ Henrik B. Tschudi: I etterordet til boken din legger jeg merke til et ord som er viktig for meg: «connecting» (forbindelse). Hva er det som skal forbindes?

– Rupert Sheldrake: Det første nivået er å forbinde oss med andre mennesker. Alle samfunn er basert på det. Det andre nivået er å innse at menneskeheten er forbundet med naturen. Vi er helt avhengige av naturen for å overleve. Den grønne bevegelsen og klimaendringene har skapt en større bevissthet rundt det. Flere og flere er klar over at livet vårt er forbundet med Jordens liv.

Gjennom astronomi og kosmologi innser vi at livene våre også er forbundet med solen. NASA har værvarsel for verdensrommet, fordi vi blir påvirket av ting som solflekker. Solen er en del av galaksen, og galaksen er en del av universet. Så er spørsmålet: Hva ligger under universet? Hvis vi føler at det fins en bevisst kilde til universet, er det enda en forbindelse der.

– Du lister opp akademiske disipliner du jobber med: psykologi, filosofi, teologi. Blir du kritisert for å blande ting som ikke bør blandes?

– Jeg blir kritisert for mye, men ikke for det. Eller kanskje det ligger implisitt i noe av kritikken. Jeg tror de fleste føler at vi lever i en verden der kunnskapen er for fragmentert. Det er behov for å se hvordan ting er forbundet. Det har jeg alltid prøvd å gjøre. De fleste i vitenskapens verden vil anerkjenne verdien av vitenskapsfilosofi og bevissthetsfilosofi («philosophy of mind»). Dette har stor innflytelse på fag som psykologi. Bevissthetsfilosofi kan skli over i teologi, avhengig av hvordan du definerer bevissthet. Begrenser du det til mennesker, eller anerkjenner du en større dimensjon?

– Hvordan ser du på religionens fremtid? I hvor stor grad trenger vi å skille religion og ånd fra kultur og samfunn?

– Tradisjonell religion får mindre oppslutning, men interessen for åndelighet har økt de siste årene. Vitenskapelig forskning på åndelig praksis viser målbare effekter. «The Handbook of Religion and Health» sammenfatter resultater fra over 2000 vitenskapelige artikler. For de fleste virker åndelig praksis slik at de blir gladere, får bedre helse og lever lenger. Forskningen forteller oss om effekten av praksisene, ikke om deres ultimate mening. Det kommer an på hva slags filosofi vi har. Det er mye utvikling på dette området av vitenskapen.

Samtidig er de fleste stater i Europa sekulære. Det betyr at åndelighet er skvist ut av offentligheten i stor grad. Det har noen uheldige sider. På hotellet mitt her i Oslo ligger det en bok for turister. Der kan jeg lese om shoppingsentre, Stortinget og slottet. Ingen kirker og katedraler er nevnt. Det er som om de ikke finnes. Jeg mener det er naturlig for turister å besøke kirker. Vi må anerkjenne våre egne tradisjoner for å kunne leve et sunt, integrert liv.

For 100 år siden takket de fleste før de satte seg ned og spiste. Dette forsvant med bortfallet av religion. I dag starter måltidet gjerne med en snodig pause, før noen sier: «Forsyn dere før maten blir kald». Studier har vist at takknemlighet gjør deg gladere. Folk som tar alt de får for gitt, er mye mindre lykkelige enn de som er takknemlige.

Overgangsriter er en annen åndelig praksis. Du «dør» fra en gammel sosial rolle og fødes inn i en ny, gjennom et rituale. De fleste moderne mennesker mangler denne typen overgangsriter. Jeg tror det er grunnen til at mange unge mennesker tar psykedeliske stoffer. Det kan deg gi følelsen av å dø og bli gjenfødt.

Det kraftigste psykedeliske stoffet er DMT. Det produserer noe som ligner en nær døden-opplevelse. Noen opplever også dette med LSD. Du kan føle at du er på et trangt og ubehagelig sted. Så klarer du å forlate det og kommer ut i lyset, gleden. Jeg hadde den opplevelsen da jeg tok LSD for første gang i 1970, og det forandret livet mitt. Overgangsriter kan gi folk en tilsvarende følelse av forvandling.

– Tror du det er mulig å finne felles grunn i kjernen av alle religioner?

– Definitivt. Jeg tror alle religioner springer ut av en mystisk følelse av forbindelse. Jesus og Buddha hadde den følelsen. Hvordan du identifiserer forbindelsen varierer. Buddha brukte ikke ordet Gud. Hans oppfatning av nirvana er en bevisst tilstand av salighet, hvor du har gått forbi alt begjær. Den kristne og hinduistiske oppfatningen av Gud er ulik, men alle religioner har en mystisk kjerne. I Islam holdes den i live av sufistene.

Det er en opplevelse av at bevisstheten vår er forbundet med en større bevissthet som underligger hele virkeligheten. Så fort du prøver å beskrive det må du bruke språk, og ulike språk har ulike ord og metaforer. En av lærerne mine pleide å si at den mystiske opplevelsen er som håndflaten, og fingrene er ulike religiøse tradisjoner. Alle tradisjonene kommer fra en kilde, som er en direkte erfaring. Det er noe som forbinder alle religioner.

– For rundt 25 år siden sa du, i en trialog med Ralph Abram og Terence McKenna: «Det er en dype krise i den vitenskapelige verden». Vil du si at det fortsatt er en slik krise?

– Jeg mener at krisen i vitenskapen er blitt verre. La meg kort oppsummere: Den gamle ideen om at du kan forklare all biologi med gener og molekyler bryter sammen. Framveksten av bevissthetsstudier viser at det materielle synet på sinn som kun hjerne fører til «the hard problem». Bevissthetsstudier bringer oss langt forbi en begrenset materialsme.

I kosmologi har vi ideen om at 95 prosent av virkeligheten er mørk materie og mørk energi, som vi ikke vet noe om. Mange kosmologer sier at det er millioner og trillioner av universer, noe det ikke fins et snev av bevis for. Så er det krisen som har oppstått de siste 3-4 årene: Det viser seg at hovedtyngden av vitenskapelige studier publisert i prestisjefylte, fagfellevurderte tidsskrifter ikke kan replikeres.

Dette har ført til en ydmykhet i vitenskapen som jeg aldri har sett før. Det er mindre av den gammeldagse, dogmatiske materialismen. Men den fins fortsatt blant folk flest. Mange som ikke vet noe særlig om vitenskap, sier det samme som de har sagt i alle år. I vitenskapens kjerne er denne dogmatikken vanskelig å finne.

Når vitenskapen samtidig interesserer seg for åndelig praksis, åpner det for en ny dialog mellom vitenskap og religion. Jeg ser mulighet for en mye bedre integrasjon. Jeg tror også det vil skje ved at religion legger mer vekt på erfaring. At man fokuserer på opplevelsen av å synge sammen, be, delta i ritualer, hjelpe andre og koble samfunnslivet til naturens sykluser gjennom festivaler. Ikke noe av dette kommer i konflikt med vitenskapen.

– Har du noen tanker om åndelig praksis i skolen?

– Da barna mine gikk på barneskolen i London fikk de ingen musikkundervisning, på grunn av budsjettkutt. Hver morgen hadde de en samlingsstund, hvor læreren leste en fortelling. Jeg meldte meg frivillig til å spille piano og lære dem sanger når de var samlet. Barna elsket det.

Å synge sammen er grunnleggende. Jeg mener også at en form for felles bønn eller meditasjon er viktig. Noen skoler underviser i meditasjon. Det burde også være mulig å ha mer undervisning ute i naturen. I tillegg er det viktig å integrere barna i kulturen. Å besøke kirker og templer, og ikke bare behandle dem historisk, men oppleve rommet.

Les mer om Rupert Sheldrakes bok «Vitenskap og åndelig praksis».