Vi trenger trening i å tenke fremtid

Tre kloke menn tenker høyt om demokrati. Hvordan fungerer det i dag? Hvordan kan vi føle oss mer delaktige i å forme fremtiden?

FLUX v/ HENRIK B. TSCHUDI: Reelt demokrati krever en selvtillit og en selvrespekt hos den enkelte som kan holde de forskjellige maktinteressene i sjakk. For å få en bedre almen beslutningsevne trenger vi kanskje også flere folkeavstemninger. I alle fall synes det som vi trenger et utvidet grunnlag for politisk styring.

ØYSTEIN DAHLE: Du har kanskje ikke så mye makt som velger, men la oss ikke glemme at du har makt som forbruker. Du kan alltid etterspørre de riktige tingene.

GUTTORM FLØISTAD: Demokratiet fungerer institusjonelt men ikke demokratisk. Vi har langt på vei ødelagt deltagerinteressen. Den generelle del av Læreplan for skolen handler om hva det vil si å være mennesker sammen og beskriver holdningskvaliteter vi kunne bruke til å forankre nye ideer om styring. Men skolen og lærerne må ta denne delen av læreplanen alvorlig. Det betyr å utfordre de kravene i fagplanen som ensidig er rettet mot effektivitet i arbeidsmarkedet. Ved Valderøy ungdomsskole har elevene selv ansvaret for miljøet. To elever er ‘inspektører’ i klasserommet et par dager av gangen og noterer alt som strider mot fellesskapets interesser i klasserommet. Neste skoledag blir det tatt opp av klassestyreren. Dette har en selvjusterende effekt, for de andre vet at det er de som har ansvaret neste gang.

FLUX: Er dette nok til å bygge andre holdninger?

FLØISTAD: Vi må også legge inn mye mer eksplisitte diskusjoner med elevene om storsamfunnets problemområder og hva det gjør med oss. Ikke minst må vi engasjere elevene i hvordan de ønsker at omgivelsene skal være og hva de opplever som positivt.

DAHLE: Vi må komme nær problemstillingene. Foreløpig er det godt mulig å innbille seg at alt er i orden, og at mer av det samme vil løse den uroen vi går med. Min største bekymring er at vi i dag er lengre unna en bærekraftig fremtid enn vi noen gang tidligere har vært og at vi fortsetter å fjerne oss. Hvis vi ikke klarer å forandre oss selv ganske dyptgripende, kan valgmulighetene fort bli meget begrensede. Det gjelder global oppvarming, det gjelder forgiftning, det gjelder energi, det gjelder tilgang på andre vitale ressurser.

FLØISTAD: Det skal mer til enn at noen ledere og representanter for forskjellige grupper snakker om det. Folk vil ikke oppleve at det har noen forpliktende effekt. Vi har liten samfølelse eller samtenkning og aller minst samhandling om en felles fremtid. Tvert imot, tenkemåten og hele samfunnssystemet bygger mest på rivalisering og en alles kamp mot alle. Vi trenger trening i å tenke fremtid og trening i å innstille oss på en felles fremtid. Ellers blir vi ute av stand til å ta nødvendige beslutninger.

FLUX: Langsiktig tenkning er avgjørende. Og retningen er alltid viktigere enn farten. Skal vi få ting til å skje fort går det også fort galt. Vi trenes opp til å tenke fort, men vi kan like gjerne lære oss til å tenke langsomt. I de spørsmålene vi nå har foran oss, gjelder det å få tak på mest mulig av en ekstremt kompleks sammenheng, og det gjelder å orientere oss best mulig i et stort spenn av rom og tid.

DAHLE: I alle sammenhenger kryr det av eksperter på fragmenter av en mye større utfordring. Denne større utfordringen blir mer og mer usynlig jo dypere man graver seg ned i eksperthulen. Jeg kunne godt tenke meg å være med å anbefale at man burde ha flere helhetstenkere.

FLUX: Vi skulle gjerne hatt helhetstenkeren, generalisten, som ikke skal være overordnet noe som helst, men som kan koble litt uvanlige ting og som kan si: Har dere tenkt på det og det? Hva skjer hvis sånn og sånn…? Vi ser ikke veien videre hvis vi ikke får impulser til å kikke nærmere på verdigrunnlaget og perspektivene våre.

DAHLE: Nå lurer vi på hvorfor deltagerinteressen i politikken svekkes. Jeg tror dette blant annet henger sammen med at vi er lært opp til å lete etter svar og ikke etter spørsmål. Det er helt andre spørsmål i dag enn for ti-tyve for ikke å snakke om femti år siden. På mange måter mangler vi de viktigste spørsmålene. Hvis spørsmålet først blir bearbeidet og stilt på en forståelig måte, finnes mye kapasitet til å svare på det.

FLUX: Manglende interesse kan også henge sammen med at partipolitikken for mange virker både snever og kjedelig tungrodd. Partiene blir fort selvopptatte og nærsynte, og resultatet er at de bruker kreftene på seg selv og sin egen plass i systemet. Likevel er det mange som brenner inne med spørsmål og refleksjoner – fordi vi ikke gir tilstrekkelig næring til en diskuterende almennhet.

FLØISTAD: Jeg løper ofte i skogen, og en gang ble jeg stoppet av en familie. De spurte meg: Er vi på rett vei? Jeg måtte jo si: Det kommer an på hvor dere skal. Men spørsmålet er godt. I dag er det ingen som vet hvor vi skal. Og nesten ingen som spør.

FLUX: I lengden kan vi ikke ha et samfunn som er til de grader fragmentert og utsatt for manipulering av kommersielle særinteresser. På en eller annen måte må vi innse at vi er del av et fellesskap og begynne å arbeide for å få tingene til å henge bedre sammen. Etterhvert kan vi kanskje få politikere som stimulerer oss til å foreta klokere valg for fremtiden.

Boken «Visjoner fra Norge» ble utgitt på Flux i 2004.