Smilet det var noe rart med
Kunnskap om kroppsspråket vårt kan redde liv. Det fikk en politimann i Bergen erfare, på den harde måten.
Den polske forskeren og psykologen Kuba Kry har studert hvordan et smil tolkes i ulike deler av verden. Prosjektet hennes omfattet over 6000 forsøkspersoner i land som Norge, Tyskland, Polen, USA, Sør-Afrika og Kina. Personene ble vist bilder av smilende og alvorlige modeller, og bedt om å vurdere ærlighet og intelligens til de avbildede. Uansett hvor man kom fra syntes man at de som smilte, framsto som ærlige og til å stole på. Men kulturforskjellene var store når det gjaldt å vurdere smil opp mot intelligens. I Tyskland og i Kina blir du vurdert som smart når du smiler. I Iran kan du derimot bli oppfattet som dum om du smiler til ukjente.
I vår del av verden oppfattes et godslig glis som et tegn på høy selvtillit. Men også i Vesten er det forskjeller: I Danmark blir smilende sett på som mer intelligente enn dem som ikke smiler. I Norge har forskere derimot ikke funnet noen forskjell på vurdering av intelligensnivå koblet til smil. Hvorfor nordmenn vurderer slik har ikke forskerne svar på. En av Krys teorier om hvorfor smil mottas så ulikt rundt om i verden, er at i mindre utviklede land der hverdagen er lite forutsigbar og mye kan gå galt, blir det oppfattet som tåpelig å gå rundt og smile.
I Japan smiler man gjerne for å dekke over andre sinnsstemninger. I Thailand, som er kjent som smilets land, kan smil dekke over store og dype psykologiske tragedier. Kriminalstatistikken viser at Thailand har en av verdens høyeste mordrater. Et falskt smil kan dekke over både sjalusi, sinne og engstelse. Dette fikk Vidar Hansen oppleve. Forholdsvis ny i jobben som politimann i Bergen, opplevde han plutselig å bli kalt opp over politiradio for å ta seg av en 17 år gammel jente som sto klar til å hoppe fra en bru. Sammen med en kollega klarte han å få jenta ned fra brua og inn i bilen. Planen var at de skulle kjøre henne til lege i henhold til vanlig praksis i etterkant av en slik hendelse. Men jenta var flink til å snakke for seg. Det skulle aldri skje igjen, lovte hun.
Den unge politimannen kikket på ansiktet hennes da de forlot henne utenfor hjemmet den kvelden. 17-åringen smilte til ham, og han ga henne en klem. Men hele natten lå den ferske politimannen våken, var urolig og angret på at de hadde forlatt henne slik. For det var noe rart med smilet til jenta. Han mente han hadde ant noe annet bak det. Bebreidelsene ble store da han neste morgen fikk melding om at hun hadde tatt livet av seg.
Der og da bestemte Vidar Hansen seg for å lese og lære alt som fantes av kunnskap rundt temaet kroppsspråk. Han var overbevist om at det ville komme til nytte i jobben med etterretning og spaning. Etter hvert ble han ekspert i å tolke små tegn. Sammen med sin makker pågrep han rundt 500 kriminelle over en treårsperiode. Det skjedde uten at det oppsto tumulter en eneste gang.
Hansen forteller at alt kan se normalt ut på overflaten, men det kan ulme bak. De få gangene det oppsto farlige situasjoner og det begynte å dra seg til, tolket han ansiktsuttrykk og stemmeleie slik at han kunne sette inn mottiltak før situasjonen eskalerte.
Vil du lære mer om kroppsspråk? Les boken «Kroppen snakker» av Åse Dragland, som teksten er hentet fra.