Helmy Abouleish: – Islam har en identitetskrise

Ved Sekem Farm i Egypt jobber kristne og muslimer for et felles mål om bærekraft og fred. Gründerens sønn deler tanker om den islamske verdens hovedproblem i dag.

Den egyptiske muslimen Ibrahim Abouleish flyttet til Europa for å studere. Da han vendte hjem, tok han med seg impulser til økologisk jordbruk, medisin og pedagogikk. I 1977 kjøpte han 70 hektar i ørkenen ved byen Bilbeis, 60 kilometer nordøst for Kairo. Dette ble til konsernet Sekem, en oase av biodynamisk landbruk. Overskuddet pløyes tilbake i nye virksomheter. Sekem har bidratt til å redusere Egypts bruk av pesticider i bomullsdyrkingen med 90 prosent. Utviklingen er en revolusjon – startet av en muslim som ville forene den europeisk-kristne med den orientalsk-islamske kulturen.

En rekke bedrifter er etablert under Sekem. Her arbeider muslimer sammen med kristne koptere og antroposofer fra Europa. Hver søndag dekorerer muslimske barn det kristne kapellet med blomster. Og hver fredag vasker de kristne barna moskeen. Sekem samarbeider med andre gårdsbruk over hele Egypt. Fair Trade er et selvsagt prinsipp. Dr. Abouleish hevder at når man arbeider på denne måten og samtidig arbeider aktivt med etiske og økologiske dimensjoner – da arbeider man for fred.

Ibrahims sønn Helmy Abouleish følger farens visjon. Her deler han dagsaktuelle tanker om forholdet mellom islam og Vesten: Jeg vil gjerne ta opp uttrykket «den islamske verden» og si at vi befinner oss i et dilemma. Den islamske verden har dessverre fått et dårlig rykte gjennom fundamentalister, ekstremister, terrorister og så videre. Vi kunne snakke om et varemerke som normalt ville være uttrykk for vår identitet. Vi burde være stolte over vårt språk, vår kultur, våre tradisjoner. Som del av en global verden burde vi kunne utvikle dette videre og gi noe av vår identitet videre til Vesten og andre deler av verden.

Et hovedproblem i den islamske verden i dag er en slags identitetskrise, en personlighetskrise. I dagens verden ser vi egyptere som på en måte har emigrert fra Egypt rent mentalt – ved å ta til seg mye av den lett tilgjengelige vestlige kulturen, film, tv, engelsk språk og så videre. De bor her, men bare fysisk, ikke lenger som en virkelig del av den islamske verden. Dette er bildet sett fra én side. En annen side viser en Osama bin Laden som forteller våre unge arbeidsløse at det finnes en snarvei til paradis, fordi her på jorden er det «mørkt», det finnes ikke arbeid, og løsningen er å engasjere seg i hellig krig eller noe liknende.

Så blir vi fanget mellom disse to bildene, uten noen tredje vei som kunne få oss til å ta vår skjebne i våre egne hender og bygge på det vi har av rik kulturarv. Dermed kunne vi også bidra med inspirasjon til Europa. Europeerne trenger inspirasjon for å løse sine problemer, men det kommer intet lys til dem fra den andre siden av Middelhavet. Så jeg tror at islam har mye ugjort og bør investere i sine egne kulturelle røtter, i sitt eget folk. Utdanningssystemet er for eksempel veldig viktig. Vi må fremme forskning og utvikling, innovasjon og kreativitet for å bli en aktiv bidragsyter til den globale verden.

Her er det ikke tilstrekkelig med toleranse, det er ikke nok i dagens verden. Det handler mer om forståelse, om interesse for den andre, om å bygge virkelige broer. Det handler om virkelig å ville forstå hvordan mennesker i Norge, i Tyskland eller i alle mulige land tenker om verden og hvordan de lever sine verdier – og hvordan verdiene påvirker dem.

Europeerne kan ikke holde oss borte fra sine kyster med politi og sperringer; de må også investere i en bedre forståelse av den islamske verden. Så jeg tror krisen bunner i manglende forståelse av oss selv og vår felles fremtid. Og det trengs masse inspirasjon. Vi må investere i å få mer lys inn i dette mørket. Jeg tror at den islamske verden har en rolle å spille i den globale verden, i en gjensidig prosess av å bringe inspirasjon og lys til hverandre.

Teksten er hentet fra boken Levende økonomi av Christian Egge.