Fra sosial etikk til McMindfulness
Gestaltterapeut Vikram Kolmannskog reflekterer over den moderne formen for mindfullness, som markedsføres som en teknikk for å mestre stress.
Mindfulness har sitt opphav i meditasjon slik det ble instruert av Buddha og nedskrevet i Satipatthana Sutta. Det kan defineres som «en praksis som innebærer å være helt til stede og levende, kropp og sinn i forening». Viktige elementer er en ikke-dømmende holdning og en bevisst oppmerksomhet og opplevelse av det som er her og nå, inkludert pusten, andre kroppslige fornemmelser, følelser og tanker.
Professor i medisin Jon Kabat-Zinn har gjennom omfattende forskning vist den stressreduserende effekten av dette og dermed bidratt til at praksisen har blitt anerkjent innenfor mainstream-medisinen.
Oppmerksomhet på det som er her og nå er et fellesfokus i mindfulness-baserte terapier og gestaltterapi. Mens mindfulness-basert stressreduksjon og mindfulness-basert kognitiv terapi er manualbaserte programmer med bestemte øvelser man skal gjennom, er gestaltterapi mer åpen, dialogisk og kreativ.
En del har kritisert den kommersialiserte, sekulariserte versjonen av mindfulness som nå stadig oftere markedsføres som stressmestringsteknikk, en slags «McMindfulness». Målet i buddhismen er å våkne opp og fris fra begrensende og undertrykkende prosesser.
Meditasjonsteknikkene er kun én del av en større livsstil som også inkluderer blant annet rett tale og rett levebrød. Noen frykter at «McMindfulness» – uten den sosiale etikken og engasjementet fra buddhismen – risikerer å heller støtte begrensende og undertrykkende prosesser og systemer.
Med sin «engasjerte buddhisme» viser zenmesteren Thich Nhat Hanh hvordan mindfulness bør gå hånd i hånd med sosialt og politisk engasjement:
«Meditasjon handler om oppmerksomhet på det som skjer – ikke bare i kroppen og følelsene dine, men overalt rundt deg […] Praksisen bør lindre lidelse: lidelsen i deg selv så vel som lidelsen rundt deg. De henger sammen.»
Dette passer godt med gestaltterapiens vektlegging av helhet, relasjoner og den samfunnskritiske arven fra Paul Goodman.
Les mer om boken her:
