Vi trenger en tilstrekkelighetsøkonomi

Økonomisk teori ødelegger miljøet. Vi trenger et språk som kan utfordre økonomenes virkelighetsoppfatning. Det sa Per Espen Stoknes til en lydhør forsamling 3. februar.

Mange var samlet i kjelleren på Chateu Neuf da filmen The Economics of Happiness ble vist. Framtiden i våre hender inviterte. Etterpå var det panel og prat, med blant andre Flux-forfatter Per Espen Stoknes. Han sa at det fins sosiale «tipping points», ikke bare klimatiske. Plutselig kan økonomien skli over i en annen fase. Stoknes disputerer snart med en avhandling om økonomiske metaforer, og det kunne vi godt merke.

— Kast dere over lærebøker i økonomi og skjønn hva slags ideologi som ligger der! oppfordret han. — Det er reinspikka propaganda, og forskningsfronten er helt enig. Lærebøkene henger 20-30 år etter forskerne. Vi trenger et språk som gjør at vi kan problematisere økonomenes virkelighetsoppfatning.

Økonomifaget ble skapt i en tid da naturen ble ansett som en utømmelig ressurs. Så sant et selskap tjener penger, er det bra, uansett hvor mye de sløser med naturressurser eller skader miljøet. Vi sier at Norge produserer olje og at oljenæringen skaper verdier. I virkeligheten er olje en naturressurs som vi bruker opp, samtidig som vi skader miljøet. Økonomifaget trenger altså et nytt språk, som ikke får faresignaler til å fremstå som uskyldige.Stoknes mener vi må lage en økonomisk teori der effektiv ressursbruk er et suksesskriterium. Det ville også inspirere utvikling av miljøvennlig teknologi. I tillegg trenger vi begreper om hva som er nok. Vi kan ikke fortsette å produsere og forbruke så mye som over hodet mulig.

— Hvordan ser en tilstrekkelighetsøkonomi ut? spurte Stoknes.

Ta makten tilbake!

I filmen fikk vi se en «tilstrekkelighetskultur». Det tibetanske området Ladakh i India var vellykket i den forstand at folk trivdes. De hadde det de trengte, men ikke særlig mer. Filmskaper Helena Nordberg ba folket vise henne det fattigste huset i området. Da fikk hun høre at ingen var fattige. Senere ble området «overfalt» av vår egen økonomiske kultur, og folket begynte å klage over egen fattigdom.

— Bokføring er vår tids ontologi; læren om hva som er virkelig, sa Stoknes. — Måten vi bokfører på skaper en fordreid virkelighetsoppfatning. Som klinisk psykolog har jeg møtt folk som anser seg som mislykkede fordi de ikke har råd til det og det. Det er samfunnets måte å definere aktører på.

— Makten vi gir til dette økonomiske systemet, kan vi ta tilbake igjen. Den største begrensningen ved dagens pengesystem, er den begrensningen det legger på vår evne til å tenke annerledes. Økonomiske begreper og tenkemåter gjør at vi mister oss selv som mennesker.

Stoknes fortalte også at han er blitt gründer, og har startet bedriftene GasPlas og AgroPlas. Her vil han blant annet kjøre gass gjennom en gigantisk mikrobølgeovn, og omdanne den til plasma. Gassen brennes via en «omvei», så resultatet ikke er CO2-utslipp men to nyttige råstoffer (karbon og hydrogen). Karbonet drysser ned som pulver, og hydrogenet som vann. Både fossil gass og fornybar gass (fra for eksempel matavfall) kan bruke denne teknologien. Du kan høre mer om dette i NRK P2s «Verdt å vite», som intervjuet Stoknes i juni ifjor.Hør Per Espen fortelle om sitt nye prosjekt.

Robert F. Kennedy oppsummerer hva bruttonasjonalprodukt (BNP) måler og ikke måler:

«Our gross national product counts air pollution and cigarette advertising, and ambulances to clear our highways of carnage. It counts special locks for our doors, and the jails for the people who break them. It counts the destruction of the redwoods, and the loss of our natural wonder in chaotic sprawl. It counts napalm, nuclear warheads, and armored cars for the police to fight the riots in our cities. Yet the gross national product does not allow for the health of our children, the quality of their education, or the joy of their play. It does not include the beauty of our poetry or the strength of our marriages, the intelligence of our public debate or the integrity of our public officials. It measures neither our wit nor our courage, neither our wisdom nor our learning, neither our compassion nor our devotion to our country. It measures everything, in short, except that which makes life worthwhile».