Vendepunktet

Hvordan vil fremtidige generasjoner betrakte oss? Vil de være rasende og frustrerte over en vettløs fremferd mot globalt sammenbrudd? Eller vil de se vår tid som et vendepunkt? 

Vi står overfor et gjennomgripende valg mellom to motstående modeller for hvordan vi  innretter oss i verden. La oss kalle dem henholdsvis Imperiet og Et jordisk samfunn.

IMPERIET innretter seg ved dominans på alle plan, fra internasjonale relasjoner til familierelasjoner. Imperiet bringer velstandslykke til de få, og henviser de mange til avhengighet og magre kår. Det undertrykker det skapende potensiale som finnes i oss alle, samtidig som det kanaliserer store deler av samfunnets ressurser til å opprettholde maktens institusjoner.

Imperiet bygges ikke først og fremst på fysiske maktmidler, men på kontroll av våre fortellinger om oss selv og våre muligheter. Imperiets fortelling om velstand sier at en evig voksende økonomi tjener alle. For at økonomien skal vokse trenger vi rike mennesker som kan investere i virksomheter som igjen kan skape arbeid. Derfor må vi støtte de rike ved å fjerne skatter og reguleringer som hindrer dem i å bygge opp rikdom. Vi må også redusere velferdstiltak, slik at fattige kan lære seg å arbeide hardt til den lønn markedet tilbyr.Imperiets fortelling om forsvar og sikkerhet dreier seg om en farlig verden, fylt av kriminelle, terrorister og fiender. Den eneste måten å skaffe trygghet på er gjennom store bevilgninger og ressurser til det militære og til politiet for å holde orden gjennom fysisk makt.

ET JORDISK SAMFUNN innretter seg ved deltagelse og delaktighet. Det frigjør potensiale for skapende samarbeid og deler ressurser og overskudd til beste for alle. Et jordisk samfunn må utvikles nedenfra. Vi kan ikke regne med at makthaverne fører oss ut av den situasjonen vi befinner oss i. Veien videre går først og fremst gjennom en utvidet samtale, på tvers av religion, rase og klasseskiller, hvor Imperiets myter avdekkes, og hvor dypere verdier som deles av alle mennesker bringes frem. Slik kan den ene gruppering etter den andre – stor eller liten, helt ned til en venne- eller familiekrets – arbeide i retning av en verden som virker for alle.

Livet lager seg økonomier (eller økosystemer) for å fremme liv. Vi mennesker har laget oss en stadig mer gigantisk økonomi for å tjene penger – på bekostning av livet. Hva om vi orienterte vår økonomi etter prinsippene for livets egen økonomi?

LIVETS ØKONOMIER har innebygget mekanismer for å kontrollere trusselen fra elementer som ikke tjener helheten. For eksempel består immunsystemet av spesialiserte celler, klare til å gjenkjenne og uskadeliggjøre celler og virus som truer helheten. I tilfeller av kreft vil friske celler forsøke å stenge blodtilførselen til defekte celler for derved å ødelegge dem.Alle levende systemer, fra enkeltceller til biologiske samfunn, er komplekse selvorganiserende økonomier som opprettholder seg selv og livet som helhet. Planter produserer for eksempel næring og oksygen for dyr, som igjen produserer gjødning og karbondioksid til plantenes liv og vekst.Hvert menneske er sammensatt av mer enn 30 tusen milliarder individuelle levende celler. Men disse cellene utgjør mindre enn halvparten av tørrstoffvekten vår. Resten er mikroorganismer som bakterier og gjærsopper. Disse små skapningene produserer vitaminer og bidrar til stoffskiftet, og de er like nødvendige for helse og overlevelse som våre egne celler. Hver av dem er en individuell og selvstyrt enhet. Men samlet utgjør de en mye større helhet, et komplekst vesen med evner og muligheter langt utover sine enkelte bestanddeler.Dette kan gi impulser til hvordan vi tenker. Global finans og markedsøkonomi programmerer seg selv til ubegrenset vekst, mye på samme måte som kreftsvulster. Bedrifters økonomi planlegges sentralt av toppledelsen, ikke for å tjene samfunnet det er avhengig av som helhet, men for å styre maksimalt med penger til eiere og ledere. En slik vekst, på bekostning av helheten og basert på sentralplanlegging, er et alvorlig brudd på prinsippet om samarbeidende selvorganisering i livets tjeneste. Når økonomien i store selskaper er større enn for de fleste nasjoner, har vi fått et temmelig alvorlig problem på nakken.

ET BIOSAMFUNN skaper seg et hjem et bestemt sted på kloden. Medlemmene organiserer seg i mangeartede subsamfunn, hvor de gjennom utforskning og tilpasning lærer å optimalisere uttak, dele, bruke og lagre tilgjengelige ressurser. Samtidig tilfører de sin egenart og former omgivelsene til fordel for en videre utvikling av økosystemet.Menneskenes globale økonomi kunne på samme måte bestå av et holarki av selvbærende, stedsbaserte økonomier som hver for seg tilpasser seg og samspiller med omgivelsene, hvor man gir og tar i egnet forhold og til beste for helheten. En økonomi med mange beslutningstagere med forskjellige ferdigheter kan tilpasse seg lokale forhold, noe som ikke lar seg gjøre ved fjernstyring.Biologiske samfunn er særdeles dyktige til å skaffe seg energi og resirkulere forbruket. Med et minimum av tap resirkuleres energi og materie fortløpende til bruk og gjenbruk. Dette skjer mellom celler, organer og arter – avfall fra den ene blir ressurs for den andre. Nøysomhet og effektiv fordeling er nøkkelen til livets og jordens rikdommer. Slik er det også mulig for menneskelige økonomiske samfunn å organisere seg.

Livet oppviser en fabelaktig evne til å lære, nyskape og fritt fordele kunnskap for å realisere nye muligheter. Resultatet er et enestående rikt mangfold av arter og kulturer som forsyner biosamfunnet med motstandskraft i krisetider og bygger opp under nødvendig fornyelse. Historien forteller oss at mennesker besitter den samme evnen. Våre mest fremtredende nyskapere, vitenskapsmenn/kvinner og lærere har ikke vært drevet av utsiktene til finansiell belønning, men av et indre driv i retning av å lære, forstå og dele nye innsikter.Hvis tilstrekkelig mange av oss finner at vi setter liv høyere enn penger, vil vi også ha mulighet og midler til å skape en økonomi som fremmer liv. Da kan vi henvise pengene til sin egentlige rolle som livets tjener. Det er sjelden lett å kurere kreft, men når det går opp for oss at vi faktisk søker å gjenvinne livskrefter som gjør det mulig for oss alle å leve fullt og helt, kan selve kuren også være en glede.

Kilder: Korten, David: «The Great Turning: From Empire to Earth Community» og «The Post-Corporate World: Life After Capitalism».