Vaner hjelper deg gjennom depresjon
Eva Meijer skriver om hva som har hjulpet henne gjennom depresjon, fra boken «Grensene for mitt språk».
Det kjedelige med en depresjon er at det ikke alltid er mulig å gjøre noe med den. Innsikten som terapi gir, kan hjelpe deg å komme deg videre, særlig hvis det er konkrete årsaker til depresjonen, og selvinnsikt kan være nyttig på mange områder i livet. Men en depresjon kan slett ikke alltid løses ved hjelp av hodet.
Spesielt ved tilbakevendende depresjoner er det viktigere å etablere vaner og bruke teknikker som hjelper deg gjennom dem, sørge for å ha et nettverk av dyr og mennesker som tar seg av deg og som du kan ta deg av, og holde deg i aktivitet. Det er utmattende stadig å måtte kjempe for å få pusterom, men det er lite annet du kan gjøre.
Du kan forsøke å øve deg opp i å komme deg gjennom depressive episoder og sette din egen elendighet i perspektiv. Jeg mener ikke at du ikke skal ta dem på alvor, men forsøk å leve med dem så godt det går. Ved en mild depresjon kan det være svært viktig å fortsette å arbeide så lenge du orker. Du ser ingen mening med livet, men andre ser hva du er verdt, og i verste fall gir arbeidet deg i det minste noe annet å tenke på, og du kommer deg en dag videre.
Hold fast i det du vil eller ville gjøre, og i avtalene du har med andre. Det kan hjelpe å late som du kommer deg gjennom dagen, at du kommer deg dit du vil – slik mot ikke er noen stor, lidenskapelig følelse som lett bærer deg gjennom vanskelighetene, men snarere dreier seg om å trosse angsten og gjøre noe med den. Gjør det som synes umaken verdt. Fremtiden ligger ikke fast.
Kunsten går som en rød tråd gjennom livet mitt. Den er ett av våpnene vi har mot meningsløsheten, en måte å gi mening til det som er og det som kan være. Verden forandrer seg når noen ser den på en annen måte, og kunstneren er trollmannen som kan vise tingene på en annerledes måte.
For meg er det nødvendig å lage ting, og jeg er så heldig å kunne gjøre nettopp det. Men depresjon er samtidig en stor utligner: Hvis ting slett ikke går bra, er eller synes det om som alt dette ikke er noen ting verdt. Da er det bare å håpe at røttene jeg er festet i jorden med, er sterke nok til å holde meg oppreist.
Les mer om boken som teksten er hentet fra her:
