Usynlige traumer som gjør hverdagen vond
Hilde Eeg Foss skriver om traumer fra oppveksten som det er vanskelig å sette fingeren på.
Opplever du at noe skurrer i livet ditt, men at det er vanskelig å beskrive det helt konkret? Føler du at du burde ha vært annerledes? Reagerer du kraftig i mange situasjoner som du egentlig synes handler om bagateller? Lar du kanskje være å si hva du føler eller mener, fordi andre kan synes det er feil? Setter du egne behov og følelser til side for å dekke andres behov i stedet?
La meg ta et eksempel slik jeg opplevde det:
Hvis jeg skulle si noe i en forsamling, for eksempel et foreldremøte på skolen, opplevde jeg å skamme meg veldig etterpå. Det jeg hadde sagt, var så dumt, og det var sikkert ingen andre som var enige. Jeg følte meg som en brysom og kravstor forelder. En som de ansatte helt sikkert snakket om på pauserommet, og som de syntes var en stor utfordring å forholde seg til. De andre foreldrene syntes nok at jeg var veldig spesiell, siden jeg sa så mye rart på møtet. De syntes sikkert at min mening om oppdragelse var merkelig.
Og alle syntes helt sikkert at jeg var oppmerksomhetssyk, siden jeg hadde behov for å si noe på nesten alle møtene. Noen ganger holdt jeg meg heller hjemme fra foreldremøtene, for jeg skammet meg over de tingene jeg hadde sagt på forrige møte. Møtet ble helt sikkert mye hyggeligere hvis jeg ikke kom. Og jeg slapp å forholde meg til alt tankespinnet og de sterke, negative følelsene det trigget i meg.
Denne måten å fungere på overfor andre krevde hele tiden mye energi. Den førte til at jeg i ulike situasjoner eller diskusjoner fikk tanker og følelser som kvernet rundt i hodet mitt hele kvelden og natta, for så å fortsette utover neste dag. Det dukket opp tanker om alt jeg burde ha gjort og sagt på en annen måte. At jeg burde ha oppført meg på en annen måte. Vært en annen. Kanskje du har opplevd det samme, eller har tenkt at du ikke er bra nok? At du er en kravstor og vanskelig person å samarbeide med?
Jeg ble ofte såret eller sint av det andre sa, og jeg syntes det var vanskelig å kvitte meg med disse følelsene etterpå. De satte seg fast, både i hodet og i kroppen. Har du hatt det sånn? Har du også tenkt som meg: Det er min personlighet, det er bare sånn jeg er. Født som en litt vrien person.
Hvis du kan kjenne deg igjen i litt av denne beskrivelsen, vet du hva jeg snakker om. Da har du nemlig mange likhetstrekk med meg. For dette var noe av det som beskrev min hverdag. Jeg har vært pasient i psykisk helsevesen i 20 år og har nå en diagnose: kompleks posttraumatisk stresslidelse (kompleks PTSD). De fleste forbinder diagnosen PTSD med noen som har opplevd noe grusomt, som krig, vold, overgrep, en livstruende situasjon, en naturkatastrofe eller en ulykke. Og det stemmer.
Men visste du at det også finnes andre som tilhører denne kategorien, nemlig de som har usynlige traumer? Jeg tilhører denne gruppen. Og kanskje gjør også du det hvis du kjenner deg igjen i det jeg forteller her. Jeg kjente på en slags skurring i mange år og lurte på hva det var. Etter hvert prøvde jeg å overbevise meg selv om at alt sammen bare var innbilning. Slik en struts stikker hodet i sanden. Men det var allikevel noe der, og dette noe er det jeg kaller usynlige traumer.
Nå har jeg lært hva traumer er. Og hva jeg selv kan gjøre for å få det bedre. Denne kunnskapen hjalp meg ut av årevis med depresjon og dårlig livskvalitet, og viste hvordan jeg selv kunne gjøre hverdagen bedre her og nå, i dag.
Usynlige traumer handler om å mangle noe i oppveksten. Man har ikke et spesifikt minne om en situasjon der man er blitt utsatt for noe vondt, og det skyldes ikke at minnet er blokkert. Det er ingen spesiell hendelse som har skapt problemet. Jeg gikk rundt og trodde at jeg hadde hatt en helt vanlig barndom og oppvekst, men allikevel var det noe som skurret. Jeg levde med stein i skoen. Hva som manglet, får du høre om i denne boka. Og du vil få en forklaring på hvorfor dette kan gjøre hverdagen vanskelig i voksen alder.
Les mer om boken «Usynlige traumer» av Hilde Eeg Foss, som teksten er et utdrag fra.
