Spontan samkjøring

Vi er inne i den fjerde miljøbølgen. Vi skal utvikle oss og øke livskvaliteten, men ikke på miljøets bekostning.

Løsningen er grønn, sier Per Hjalmar Svae. Det er også tittelen på hans nye bok. Men hva innebærer det i praksis? Skal vi redde miljøet, må vi redusere forbruket. Det er stikk motsatt av utviklingen vi er vant til. Svae kaller det den fjerde miljøbølgen. Den første kom allerede rundt år 1900. Dyrearter var iferd med å utryddes, og villmark var truet. Løsningen var lover som fredet arealer og enkelte arter.På 1970-tallet kom den andre miljøbølgen. Den skyldtes lokale og regionale økokriser. I Norge var byfjorder forurenset av utslipp. Sur nedbør hadde utryddet fisk i Agderfylkene, og i Sentral-Europa begynte skog å dø. Nå ble løsningen offentlig styring. Miljøverndepartement, miljøvernlovgivning og forurensningstilsyn ble etablert i land etter land. Man fikk også renseanlegg. Denne bølgen ble en suksess.

I 1987 kom den tredje bølgen. Ozonlaget var iferd med å forsvinne. Brundtlandrapporten kom, og ga oss begrepet bærekraftig utvikling. Denne gangen var løsningen blå. Miljøøkonomi ble et fag, og miljøledelse ble innført i bedrifter med store utslipp. KFK-gasser i kjøleskap og spraybokser ble forbudt. Ozonlaget ble reddet. Men forbruket fortsatte å øke, og byer ble kvalt av biltrafikk.

Våren 2007 kom FNs klimapanel med sin 4. rapport. Den skapte en fjerde miljøbølge. Denne gangen sto klimaendringer i fokus. Nå skulle bedrifter miljøsertifiseres, og folk flest skulle endre livsstil. Forbruket måtte senkes, men ikke på bekostning av livskvalitet. Mye arbeid gjenstår i den fjerde bølgen. Vi må bort fra vekstpolitikken som både blå og røde partier forfekter. Vi må tenke nytt og grønt.

Forbruk kobles ofte til livskvalitet, selv om psykologien forteller oss noe annet. Den fjerde miljøbølgen krever sosial nytenkning. Svae kommer med et godt eksempel i boken sin. «Spontan samkjøring» er et svar på bilens bidrag til miljøproblemene.Alle kan se at «uteplassen» på veiene er full. Det oppstår køer i rushtiden. Men «inneplassen» er noe helt annet. Innvendig har bilene masse ledig kapasitet. Det er bare én utfordring: Hvordan skal folk gidde å tilby andre plass i bilen? Statens Vegvesen og Hordaland fylkeskommune utvikler nå programvare til mobiler for organisert haiking.Se for deg en rushtidsavgift på 100 kr dagen. Tar du inn en ekstra passasjer, koster det mindre å passere bommen. Med to passasjerer – enda mer å spare. Motivasjonen er åpenbar. Et dataprogram kobler folk sammen, slik at det ikke trengs byråkrati. Man må bare tillate kopling mellom registeret for spontan samkjøring og systemet for registrering av bompasseringer.

— Med en app på mobilen kan man tilby eller etterspørre reiser med bil, sier Svae. — Dette skal rulles ut i Bergen i 2014 og hele landet i 2015. Det er rett og slett en ny transportform. Når antall brukere når en kritisk masse, kan du stole like mye på å få «haik» i rushtiden som på at bussen kommer. Køer blir borte uten behov for flere veier. Etter hvert kan politikerne reservere det ene feltet på tofeltsveier for busser, elbiler og samkjørere. Dette er et godt eksempel på at utvikling kan være noe annetenn vekst.

Les mer om prosjektet på hentmeg.no