Livet etter fossilalderen
Økonomifaget snakker om produksjon og fordeling. Miljø og livskvalitet er «glemt». Siviløkonom Per Hjalmar Svae går inn i vepsebolet og viser hva en grønn økonomi kan være.
— Dette er det vi har i vente hvis vi ikke gjør noe med CO2-utslippene. Det er en verden som over hodet ikke er til å kjenne igjen.
Slik åpnet Svae sitt foredrag på Litteraturhuset 29. august, basert på boken «Løsningen er grønn».
— Alle verdens kornkammere vil være rammet av alvorlig eller ekstrem tørke. Så alvorlig blir krisen hvis vi ikke reagerer. FNs klimapanel sier at fossilalderen må være slutt innen 2050. Det internasjonale energibyrået trekker konsekvensen: 2/3 av alle kjente olje, kull og gassreserver må forbli under jorda.
— Hvis økonomien vokser med rundt 2 prosent hvert år, er doblingstiden 30 år. Uendelig vekst i en endelig verden går ikke. Hvordan skal vi gå fra en vekstøkonomi til en kretsløpsøkonomi? spurte Svae.
— Da jeg studerte ved Handelshøyskolen i Bergen, lærte jeg om to grunnproblemer i økonomien. Det ene var produksjonsproblemet – hva, hvordan og hvor mye vi skal produsere. Det andre var fordelingsproblemet – hvem skal yte og hvem skal få godene.
— Her har man glemt noe, og det er ganske utrolig. Man har glemt at hele økonomien er helt avhengig av naturen. Miljøproblemet er et tredje grunnproblem, som økonomifaget enda ikke tar ordentlig hensyn til.
— Det fins ett moment til som knapt noen økonomer trekker inn: Hva gir egentlig økt livskvalitet?
Vil du se det vi så på storskjerm mens du hører, last ned pdf.