Hvorfor sluttet menn å ha romantiske vennskap?

Venninner er ofte mye mer intime med hverandre enn kamerater i vårt samfunn. Det skyldes ikke at menn har mindre behov for nærhet, mener Kristine Storli Henningsen.

Jeg husker hvordan vi oppførte oss på ungdomsskolen. Venninnene mine og jeg kysset hverandre på munnen, vi satt mellom beina på hverandre, vi bar hverandre på ryggen, vi holdt rundt hverandre, vi leide hverandre, vi sov halvnakne i samme seng. Det var nært, trygt og godt. Det var ikke noe seksuelt eller skamfullt over det.

Så vi noen gang guttene klemme hverandre slik? Nei. Da kunne man jo bli tatt for å være homofil! Det er lett å tenke at dette merkelige fenomenet blant menn henger igjen fra gammelt av. At det var enda verre før. Dette er faktisk det motsatte av sannheten. Det erfarte jeg da jeg var på ferie i Marrakech med familien.

I Marokko, et land som er svært lite liberalt overfor homofili, gikk menn åpenlyst og leide hverandre i gatene. Mange sto lenge og omfavnet hverandre. De kysset hverandre på kinnet og hendene. De varmet hverandre.

Jeg var i sjokk. Herlighet, sa jeg, har de virkelig kommet så langt i dette landet, og så har vi kommet så kort i Norge? Sannheten er at de har blitt igjen i fortiden. På 1800-tallet var slik oppførsel blant menn helt normal og akseptert. Sex ble sett på som noe man gjorde for å få barn. Det gjorde at annen seksuell aktivitet ikke ble vurdert på samme måte. For eksempel ble ikke kyssing og deling av seng mellom to personer av samme kjønn, sett på som seksuell oppførsel. Dermed kunne intimiteten utenfor parforholdet blomstre.

Romantiske vennskap mellom menn beskrives i mange romaner fra 1800-tallet. Å holde hender, omfavne hverandre og erklære sin kjærlighet for hverandre var en del av det romantiske vennskapet. I dag har vi helt andre uttrykk for maskulinitet enn å leie en kamerat i hånda.

Ordet ‘homoseksuell’ ble introdusert i boka «Psychopathia Sexualis» fra 1886, skrevet av psykiateren Richard von Krafft-Ebing. På slutten av 1800-tallet ble homoseksualitet en egen identitet. Tidligere ble det sett på som enkelthandlinger som skjedde en eller flere ganger, uten at det ble knyttet til identiteten din. Skillet mellom homofil og heterofil var ennå ikke etablert. Dermed kunne menn vise følelser for hverandre uten å bli mistenkeliggjort.

De mannlige vennskapene er heldigvis i endring. Flere yngre enn eldre menn oppgir å ha minst én fortrolig venn. Likevel er det dobbelt så mange menn som kvinner som sier at de mangler en nær venn. Jeg tror heterofile menn går glipp av viktig nærhet med andre menn. Er det derfor de oftere må finne seg en ny kvinne med en gang det blir brudd? Er det derfor de topper selvmordsstatistikken?

I kveld har sønnen min på 10 år sin beste venn på overnatting. Jeg har akkurat vært innom soverommet deres og bredd over de lange, spinkle kroppene. De sover tungt med armene rundt hverandre. Det mest naturlige i verden. Likevel kjenner jeg at jeg får tårer i øynene og må stå noen sekunder ekstra og ta inn øyeblikket. La det vare, tenker jeg. For jeg tror gutter og menn trenger denne nærheten til hverandre, like mye som vi jenter trenger nære venninner.

Teksten er et utdrag fra «Nærhet i tastenes tid» av Kristine Storli Henningsen, utgitt på Flux i 2017.