Slik kan landbruket bidra til karbonlagring

Hvorfor drives ikke mer landbruk slik at det bidrar til karbonlagring i jorda? Kari Gåsvatn har møtt Trond Qvale, en pionér innen regenerativt landbruk i Norge.

På min barndoms småbruk jafset kyrne i seg gras, og sikkert et stort antall urter, som kyrne jeg leser om på yoghurtbegeret. Vi visste ikke da at melk på gras og urter var eksklusivt. Hvem har tatt fra meg kua og blomstene? Det har ikke skjedd ved hjelp av en demokratisk prosess.

Det er neppe noen som protesterer på at det sunneste kjøttet og den sunneste melka kommer fra dyr som har spist gras. Men ideen om at beiting er bra også for klimaet, er provoserende for mange. Jeg har lest innlegg fra miljøvernere som forsvarer kraftfôr for drøvtyggere, om nødvendig ved import fra Sør-Amerika, for å hindre at kua kommer ut i naturen og promper og raper metan. Drøvtyggere har fått et rykte som miljøverstinger.

«Det er ikke kua som er problemet, men måten vi driver landbruk på. Kua er karbon-negativ dersom den spiser gras som får lange nok røtter. Utslippene kommer dersom kua står inne og spiser soya», sier Trond Qvale, en pionér innen regenerativt landbruk i Norge.

Jeg ber ham forklare hvorfor beiting fører til karbonlagring i jorda. Han starter med fotosyntesen, plantenes fantastiske evne til å lage sin egen mat. Plantene bruker sollyset for å omdanne karbon til oksygen og druesukker, glukose. Det er karbonet i klimagassen CO2 som gjør at graset og alle andre planter vokser. Karbonet bindes.

Flere steder i verden har det vært gjort forsøk på å bygge enorme lagringsanlegg for klimagasser, men ingen har lyktes hittil. I Norge ble «månelandingen» på Mongstad en flopp. I planteriket pågår det hele tida en slik månelanding. Fotosyntesen er barnelærdom. Vi har bare glemt det.

Dess lengre røtter, desto mer strekker karbonet seg utover i jorda. Dermed øker lagringskapasiteten for karbon. Plantene vet å beskytte seg selv og sikre tilgang til vann og næring ved å lage sideskudd og nye røtter. Flere og lengre røtter øker karboninnholdet i jorda. Det er derfor det er så viktig for karbonlagringen at grasrøttene får ro til å ta seg inn igjen og lage sideskudd.

Større rotmasse i jorda og mer mikroliv der betyr mer lagring av karbon. Det er en gratis månelanding. Ved å bygge opp innholdet av organisk materiale i jorda, det som kalles humus, bindes det mer karbon. Samtidig øker fruktbarheten i jorda og næringsinnholdet i plantene.

«Før fikk vi nok næring i maten. Nå kjøper folk store mengder vitaminer på boks og andre kosttilskudd», sier Qvale: «Når det brukes kunstgjødsel, trenger ikke røttene vokse seg lange. De får næringen lett tilgjengelig, servert fra toppen. Dermed får de ikke vokst seg lange nok til å hente mineraler dypere ned i jordlagene. Det kommer i tillegg til at korte røtter lagrer mindre karbon. Noe som betyr at mer karbon blir værende i atmosfæren, der det bidrar til å varme opp kloden.»

Qvale og tusenvis av andre bønder rundt på kloden er nå opptatt av å bygge fruktbar jord og samtidig lagre karbon. Det er det som kalles regenerativt landbruk. Målretta beiting er én av flere måter å gjøre det på. Alt regenerativt landbruk spiller på lag med naturen, ikke minst med soppsystemene og milliardene av mikroorganismer i jorda.

Hvorfor er beiting og andre naturlige former for karbonlagring så kontroversielt? Det finnes utallige spektakulære forslag for å få ned utslippene av klimagasser og for hvordan overskuddet av karbon kan lagres og nøytraliseres. Det er en gåte at ingen av disse tiltakene vekker så mye motstand som den mest naturlige av alle, idéen om at karbon kan lagres i jorda ved hjelp av måten landbruket drives på. Vi leter i stedet etter tekniske løsninger og tror liksom ikke på at jorda og naturen selv kan være klimasmart dersom vi legger til rette for det.

Det er naturstridig å proppe menneskemat i dyr, og enda mer naturstridig å gi dyra mat som er dyrket under natur- og menneskefiendtlige forhold i Sør-Amerika. I dag er kjøtt for billig i hele den vestlige verden, men noen betaler prisen, og mange utgifter er ikke regnet inn. Kjøtt basert på beiting er dyrere. Dersom vi slutter å produsere kjøtt på importert fôr og spiser beitekjøtt i stedet, vil vi automatisk spise mindre kjøtt, men bedre og mer kortreist kjøtt og mer planter.

Teksten er et redigert utdrag fra «Geriljahagen» av Kari Gåsvatn. Les mer om boken her.