Slik blir du hekta på dataspill

Unge folk som virker håpløst udisiplinerte på skolen eller på jobb, kan konsentrere seg i timevis med spill. Her får du forklaringen, fra boka «Viljestyrke» av Roy F. Baumeister og John Tierney.

I en alder av 21 år har en typisk amerikaner tilbrakt ti tusen timer med dataspill. Den enorme veksten i spillindustrien har en forklaring. Designerne har hatt mulighet til å observere hvordan mennesker responderer på incentiver. Nettspill er praktisk talt blitt det største eksperimentet på motiveringsstrategier noensinne.

Spilldesignerne får umiddelbar tilbakemelding fra millioner av spillere på nettet. Dermed har de funnet ut nøyaktig hva som fungerer. Her er oppskriften: Spillet må ha klare og oppnåelige mål. Spillerne må få øyeblikkelig tilbakemelding, og nok oppmuntring til at de fortsetter å øve og forbedre seg. Det må være en blanding av hyppige, små belønninger og større belønninger med mer spredte mellomrom.

Selv når spillere taper kamper eller gjør en tabbe og dør, forblir de motiverte. Det skyldes fokuset på belønning i stedet for avstraffelse. I stedet for å føle at de har mislyktes, tenker spillerne at de bare ikke har lyktes ennå.

Barn ville kjedet seg av spill som startet med å fortelle dem hvor flinke de var. Barn foretrekker spill der de begynner som lavtstående «noobs» (nybegynnere). Så må de gjøre seg fortjent til respekt gjennom prestasjoner. Underveis mislykkes de gang på gang. En typisk tenåring har gjennomlevd tusenvis av digitale dødsfall og virtuelle fiaskoer. Likevel har han eller hun selvtillit nok til å fortsette å prøve.

I stedet for å klage på spillenes innflytelse på barna, burde vi utnytte spilldesignernes teknikker. Hvordan får du noen til å vie to hele minutter til å pusse tenner og tannkjøtt? Gi dem en elektrisk tannbørste som viser et smilefjes etter to minutters puss! Kanskje fungerer ikke akkurat denne belønningen for deg eller barnet ditt, men da fungerer noe annet.

Forretningskvinnen Esther Dyson var svært disiplinert på mange områder. For eksempel tvang hun seg til å svømme i en time hver dag. Men én ting fikk hun ikke til: å bruke tanntråd hver kveld. Så fant hun endelig det rette incentivet.

«Hvis jeg bruker tanntråd i kveld, får jeg lov å svømme fem minutter mindre i morgen», sa hun til seg selv. Dette er fire år siden, og hun har brukt tanntråd hver kveld siden. «Det er utrolig teit, men kjempeeffektivt», sier hun. «Alle behøver å finne sin egen lille ting. Det må være en belønning som føles relevant.»

Teksten er et utdrag fra «Viljestyrke» av Roy F. Baumeister og John Tierney. Les mer om boka.