Den skamfulle og den ærlige seksualiteten

Seksualiteten er så komplisert i Vesten! Det skriver Sobonfu Somé, som kommer fra en landsby i Burkina Faso.

Når mennesker fra Vesten kommer til landsbyen, ser de at menn og kvinner forholder seg til hverandre på en helt annen måte. Hvis de så en kvinne i San Francisco gå rundt med bare bryster, ville de lure på om det var en åpen invitasjon til å ha sex, og i så fall hvem den er ment for, og alt det andre som følger med. Men i landsbyen går kvinnene alltid rundt uten noe på overkroppen, og det er helt naturlig. Du vil ikke oppleve at noen sier: «Hun der er ikke riktig klok!», eller at de antaster henne fordi hun er så tiltrekkende.

For vestlige mennesker er det vanskelig å se på seksualiteten på noen annen måte, for det er ikke et tema man tar opp eller snakker om på en ærlig måte her. Det er et følsomt tema. I en kultur hvor man ikke respekterer seksualiteten som noe hellig, betyr det å ta imot seksualiteten med åpne armer det samme som at man jobber mot naturen. Skam, usikkerhet og tvilen på seg selv er alltid i nærheten, klar til å trenge inn i psyken. For mange er det så skremmende at de lever med fornektelsen av sin egen seksualitet.

I den vestlige kulturen står skammen så sterkt at den undertrykker alle. Ritualet kan hjelpe oss til å akseptere oss selv og ta imot ånden vår som en måte å løse opp seksuelle blokkeringer på. Det å lære barn om intimitet og å oppmuntre dem til å ta imot den i stedet for å skjule den for dem, vil fjerne mye av den skammen og forvirringen man opplever i Vesten. Skammen oppstår simpelthen fordi de voksne ikke forteller barna sannheten om seksualiteten, og når de oppdager denne «forbudte frukten», blir de straffet. Der er et behov for å lære dem at intimitet handler om ånd, ikke bare om å få seg et tilfeldig nummer, før de når den alderen hvor de må håndtere disse tingene.

Før jeg kom til USA, tok jeg det for gitt at alle kunne danse. Jeg ble overrasket da jeg ble bedt om å lære bort dansetrinn. Uansett, jeg ble bedt om lære noen tenåringer å danse, og da jeg ba dem om å bevege hoftene på en bestemt måte, ville de ikke. De mente det var «skittent» å bevege seg på den måten. Fra et afrikansk ståsted kunne jeg ikke se noe galt med det. Det er en måte å bevege den seksuelle energien på, å omfavne sin egen seksualitet, og også å frigjøre undertrykte seksuelle energier. Senere fant jeg ut at bare det å bevege hoftene ble ansett som utfordrende her i landet, og at den som beveget seg slik, burde føle skam.

Lengselen etter intimitet er noe alle har felles. Intimiteten er hellig. Jeg tror derfor at den moderne kulturen med all sin markedsføring av sex, egentlig markedsfører sin lengsel etter det hellige på en misforstått måte. Hvis du erkjenner at det alle lengter etter er noe hellig, og du ser en enorm reklameplakat med alle slags tiltalende seksuelle bilder, så ser du også bakenfor disse en psyke som lengter etter å bli gjenforent med noe den vet har kraft til å helbrede.

Fra boken «Intimitetens ånd» av Sobonfu Somé, utgitt på Flux i 2015.