Barn trenger denne typen regler

Nesten alle eksperter er enige om at barn trenger og ønsker klare regler. Men hva er egentlig en klar regel for et barn? Roy F. Baumeister og John Tierney gjør oss klokere, fra boka «Viljestyrke».

Susan O’Leary er en psykolog som har brukt mange timer på å observere små barn og foreldre. Hun sier at barn reagerer positivt når reprimander gis raskt og rolig.

Når foreldre er inkonsekvente, når de lar et overtramp passere uten reaksjon, prøver de av og til å kompensere med en ekstra streng straff for det neste. Det krever mindre selvkontroll av foreldrene: De kan være snille når de føler for det, og så straffe strengt når de blir sinte eller når det barnet har gjort er spesielt alvorlig.

Tenk deg hvordan dette oppleves av barnet. Noen dager kommer du med en kvikk replikk, og alle de voksne ler av deg. Andre dager kommer du med noe lignende, og det du oppnår er en smekk, eller å miste høyt verdsatte privilegier.

Tilsynelatende små, eller for den saks skyld tilfeldige forskjeller i din egen adferd, eller i situasjonen, ser ut til å utgjøre forskjellen mellom ingen straff i det hele tatt og en høyst opprørende en. I tillegg til at reaksjonen er skikkelig urettferdig, lærer du at det viktigste ikke er hvordan du oppfører deg, men hvorvidt du blir tatt, og hvorvidt foreldrene dine er i humør til å straffe deg. Du kan lære deg, for eksempel, at man kan se bort fra bordskikk når man er på restaurant, siden de voksne er for flaue til å irettesette deg når de er ute blant folk.

Hvordan kan du disiplinere barna rolig og konsekvent når det er så mye lettere å bare la ting skure og gå? Svaret begynner, som alltid, med å sette seg mål og lage regler. Barn kan begynne å lære seg selvkontroll lenge før de kan lese regler eller gjøre husarbeid.

Det er lett for en forelder å si ’gå opp og rydd rommet ditt’, men det sier ikke barnet noe. Du kan like godt si at de skal glo i veggen. Du må gå inn i rommet med dem og vise dem nøyaktig hvordan det skal gjøres. Hvordan de skal brette sammen t-skjortene og legge dem i kommoden eller i den rette skuffen.

Nesten alle eksperter enes om at barn trenger og ønsker klare regler, og at det å holdes ansvarlig for å adlyde regler er en sentral del av en sunn utvikling. Men regler er bare nyttige hvis barna vet hvilke regler som gjelder og forstår dem. Jo klarere grenser, jo bedre.

Mens barna dine fortsatt er små, må du på forhånd lage et system med belønninger og avstraffelser, og når barnet enten blir straffet eller får en belønning, må det forstå hvorfor. Etter som de blir eldre, blir det mer nyttig å spørre dem hvilke mål de har for seg selv. Når du vet hva ambisjonene deres er, kan du hjelpe dem å komme seg dit med de riktige incentivene – som å gjøre utbetaling av lommepenger avhengig av fullførte oppgaver hjemme, eller å love bonuser for utført ekstraarbeid.

En tenåring kan få innflytelse når reglene lages, og det må skje når alle er rolige og i godt humør. Når tenåringene får være med å lage reglene, godtar de dem som personlige forpliktelser i stedet for foreldrenes kjepphester. Hvis de er med på å bestemme klokkeslettet for å være hjemme om kvelden, er det mer sannsynlig at de respekterer det, eller i det minste aksepterer konsekvensene for å bryte det. Jo mer involvert de er i å sette sine egne målsettinger, desto mer sannsynlig er det at de går videre til det neste steget mot selvkontroll: å kontrollere seg selv.

Les mer om boka «Viljestyrke», som teksten er et utdrag fra.