Sjettemann på månen var en kosmisk aktivist

Edgar Mitchell i samtale med Henrik B. Tschudi og Kari Bu

I 2007 var sjettemann på månen, Edgar Mitchell, i Oslo. Etter måneferden satte han alt inn på å utforske fenomenet bevissthet. Vi snakket med ham om virkeligheten og fremtiden.

Foto: NASA [Public domain], via Wikimedia Commons

Flux møter Mitchell dagen etter at han har holdt et imponerende foredrag på Blindern. Vi har sett noen av de over tusen lysbildene fra måneferden i 1971. Blant de mest oppsiktsvekkende var bilder av jordens uhyre tynne atmosfære. Mitchell fortalte om besteforeldrene som kjørte med hest og kjerre, faren som ble født samme dag som Wright-brødrenes historiske flytur, og han selv som dro til månen som 41-åring. Til sammen har tolv personer landet der. Mitchell var godt rustet for turen. Han begynte å fly som 13-åring. Han har doktorgrad fra MIT og to bachelorgrader fra henholdsvis U.S. Naval Postgraduate School og Carnegie Mellon University. Han var marinepilot i Koreakrigen, men er i dag total pasifist. Etter måneturen ville han utvide vitenskapens og menneskets syn på virkeligheten, og grunnla Institute of Noetic Sciences (IONS) som utforsker bevissthetens natur.

EDAGAR MITCHELL: - Vår sivilisasjon er ustabil på grunn av overforbruk, overbefolkning, overforbruk av ressurser, global oppvarming – når alt dette kommer samtidig må en forandring finne sted. Vi som er eldre ser at det 20. århundre har medført enorme endringer med til dels svært negative sider. Vi har fått ting vi ikke hadde tidligere, men vi bruker opp ressursene. Det kan ikke fortsette. Vi drives av gammeldags grådighet, egeninteresse, profittmotiv – ikke noe galt med profitt, men det er mye galt med å være så opptatt av penger og snever egeninteresse.

FLUX: -Var du opptatt av disse tingene før du dro til månen?

- Jeg vokste opp nær White Sands Proving Grounds i New Mexico, USAs største militærinstallasjon. Her ble verdens første test av atomvåpen utført i 1945. Vi kunne se skyen. Som marineoffiser under Koreakrigen ble jeg ganske godt kjent med kjernefysisk våpenteknologi, og jeg tenkte at dette ikke kunne fortsette. Min opplevelse i rommet forsterket dette.

Utveksling av informasjon

- Jeg har selv erfart at alt er forbundet med alt. Og jeg mener at vitenskapen kan bekrefte dette. Skal vi trenge inn i spørsmålet om intelligens i universet, må vi gå gjennom kvantefysikken. Hva er vårt forhold til universet? Når vi ser hubbleteleskopets bilder av rommet, tar det pusten fra oss. Vi har ingen idé om hva dette egentlig er.

- Vår bevissthet rommer kanskje et potensiale til å trenge inn i dette. Tror du at en utvidet menneskelig bevisshet vil fjerne behovet for religion?

- Vitenskap er fortsatt vår beste redskap for å avdekke fakta. Fakta gir oss informasjon. Men det er en helt annen sak å sette informasjonen inn i en størrre sammenheng og gi den mening. Når det gjelder vår forståelse av hvordan ting henger sammen og knyttes opp mot hverandre, er vi nettopp kommet ned fra trærne. Vi er svært lite kloke, men vi beveger oss fremover med de redskaper vi har til rådighet. Etter Descartes og Newton har vitenskap og religion gått hver sin vei. Å bringe dem sammen igjen, som to sider av samme virkelighet, er et skritt i riktig retning. Når vi har gjort det, kan det lede oss til noe nytt.

- Du snakker om informasjon som semi-materie…

- Walter Schempp oppdaget på 1990-tallet kvanteholografisk formalisme, en struktur for informasjon som bringer kvanteinformasjon fra atomært til makronivå. Det er et stort skritt fremover, fordi det hjelper vitenskapen til å bruke en dyademodell (både-og) istedenfor bare en dualistisk modell (enten-eller). Dette gir oss en mekanisme for informasjon vi aldri har hatt før. Informasjon fra kvantenivå bringes inn i vår fysiske virkelighet. Informasjon blir et bindeledd som knytter ting sammen på alle nivåer. Kvanteholografisk formalisme ser ut til å være naturens grunnleggende informasjonssystem.

- Ervin Laszlo og enkelte andre hevder at informasjon kan lagres og hentes ut av et dypereliggende vakuumfelt.

- For hundre år siden oppdaget man at lyshastigheten var den samme uansett hvordan du måler den, og ut fra dette sa man at rommet måtte være helt tomt. Det er feil tolkning av riktig svar. Lyshastigheten er den samme, men at rommet dermed må være tomt er gal konklusjon. Rommet er fullt av energi, vi kaller det vakuumfeltenergi, nullpunktenergi eller ”den nye eter”. Materie og antimaterie popper inn og ut av virkeligheten gjennom kvantefluktuasjoner. Materien skriver seg fra den underliggende kvantedynamikken. Det såkalte nullpunktfeltet eller akashafeltet, som Laszlo kaller det, har mange egenskaper vi ikke skjønner. Jeg tror for øvrig big bang er feil utgangspunkt. Men enten det er feil eller ikke, blir energi og materie skapt fra dette underliggende feltet, med kvantefluktuasjoner i det vi kaller vakuum-energi.

- Det synes å være en form for løpende utveksling eller resonans mellom alle former for energi. Hvor kommer bevissthet inn i dette?

Utvikling av bevissthet

- Akademia har lenge nølt med å ta opp spørsmålet om bevissthet. Nå slipper vi ikke unna spørsmålet. Min innfallsvinkel er at bevissthet i sin enkleste form er awareness (årvåkenhet, oppmerksomhet). La oss si at en partikkels respons vis a vis en annen – alokalt, uavhengig av tid og rom – er den mest elementære form for awareness vi kan studere. Former for bevissthet utover dette blir simpelthen et spørsmål om kompleksitet. Hos bakterier kan vi snakke om persepsjon. Dyr kan ha selvbevissthet, de kan skille mellom seg selv og andre. Mennesker kan tenke på det å tenke, reflektere. Vi kjemper fortsatt med den gamle platonske ideen om at den menneskelige form for bevissthet er den fundamentale. Nå ser det ut til at samordning eller korrelasjon på kvantenivå er det fundamentale. Dette kan vi definere som awareness og starte der.

- Og forholdet mellom awareness og bevissthet?

- Awareness er en passiv handling, intensjon er aktivt. Det er to fasetter av persepsjon. Hvis kompleksiteten er stor nok får du intensjon. Og da sirkler vi oss inn mot bevissthet.

- Er du enig i at bevissthet går helt til bunns, helt inn til atomene?

- Nei. De fleste mennesker mener noe sofistikert når de snakker om bevissthet. Takket være Descartes har vi et vitenskapelig konsept om materien. Tanken om vitenskapelig determinisme sier at virkeligheten bestemmes fullt ut av lovstyrt interaksjon mellom molekylstrukturer. Bevissthet og vilje har ikke noe der å gjøre. Materialismen sier at materien skapes av atomer som bumper inn i hverandre og at bevissthet er et epi-fenomen, et biprodukt. Platonsk idealisme sier at bevissthet er det fundamentale. Jeg mener at svaret er et sted imellom. Min konklusjon er at universet er et selvorganiserende, intelligent, kreativt, lærende, interaktivt, deltakende, ikkelokalt forbundet system.

- Du sa i foredraget at evolusjon er et system for læring mer enn et system for tilpasning.

- Vi kan definere den grunnleggende samordningen av interaktive, forbundne partikler på kvantenivå som awareness. Så sier vi at dette utvikler seg til stadig mer organiserte og komplekse funksjoner gjennom en læringsprosess. Tvillingforskning viser at den enes tanker har direkte innflytelse på den andre, det vil si at oppmerksomhet går over i en intensjon som har direkte effekt på den fysiske virkelighet. Etter hvert får vi interaksjon mellom ulike bevisstheter. Med en slik modell for evolusjon kan vi si at Gud fortsatt lærer.

Dyp lytting

- Bladet SHIFT kalte deg en ’kosmisk aktivist’.

- Det må jo være jo en fin betegnelse.

- Men du er ennå ikke fraktet bort av politiet, slik vår venn Arne Næss ble under en demonstrasjon. Har du noe forhold til bærekraft og dypøkologi?

- Jeg er svært interessert i det store bildet når det gjelder bærekraft. Spørsmålet er hvordan vi kan skape en bærekraftig fremtid når vi er på et så lite bærekraftig spor. Første skritt må være å bli fullstendig klar over hvor vi er.

- Awareness er kanskje et stikkord også her. Du kom tilbake fra månen med en form for utvidet awareness. Enkelte tradisjoner hevder at når man virkelig er aware, begynner ting å skje. Det forutsetter at vi ikke allerede har bukket under i flommen av inntrykk og samtidens alminnelige støy.

Pamela Hiley (tilhører): - Hva med å lytte til trærne? Det er kanskje det Arne Næss har gjort.

Mitchell: - Min første opplevelse med å høre trærne snakke var vel i 1978. Jeg oppholdt meg sammen med en kar, Willis, som drev med forskning på narkotika. Jeg sa at jeg gjerne ville skjønne hva dette egentlig var for noe. Han tok meg med på en LSD-trip, klinisk tilrettelagt, og vi dro inn blant redwoodtrærne i California. De snakket til meg. Jeg kunne føle energien fra trærne.

Hiley: - Det var det jeg følte det da jeg kom til Norge for over 20 år siden. Kanskje fordi det er mer trær enn mennesker her. Det gjør det lettere å tømme sinnet.

Edgar Mitchell døde i 2016. Intervjuet sto på trykk i tidsskriftet Flux nr. 48 (2007). I boken «Den usynlige veven» skriver Lynne McTaggart om Michells opplevelse av «kosmisk bevissthet» og hva den kan lære oss om virkeligheten.